BILBLOGGEN SKRIVES AV KNUT FOSSUM OG ER UNDERLAGT
LOV OM OPPHAVSRETT TIL ÅNDSVERK.
DET BETYR AT DU IKKE KAN KOPIERE TEKST, BILDER
ELLER ANNET INNHOLD UTEN TILLATELSE.
FORFATTER ER SELV ANSVARLIG FOR INNHOLD.
ALLE BILDER ER FRA EGET KAMERA.
........................................................................................
(klikk på bildene for å åpne større utgave)
Det Gode Selskab....???
(21.05.2012)
Det er jo med en liiiiiiiten anelse stolhet at jeg kan si at jeg er glad i Mercedesen min, - Sjefsvogna som jeg kaller den.
Lenger nede i bloggen min har jeg skrevet om den tidligere.
Jeg har liksom sett det som min oppgave å ta vare på denne bilen, få den til å skinne igjen og spare den slik at den kan få bli en flott, gammel veteranbil med tiden.
Og som sagt, så har jeg nå blitt en del av Det Gode Selskab.
Ikke nok med at jeg har fått meg en 22 år gammel Grosserer-vogn, men jeg har også gått til det store skritt å melde meg inn i Mercedes Benz-klubben.
Klubben for oss storkarer med høyt kollestrol og dårlig kondis som kjører stjernebiler og ser ned på andre som bare kjører Kia eller Citroen.
Vel, - litt dårlig eksempel siden jeg tilbringer mesteparten av tiden på veien bak rattet i - nettopp en Citroen.
Men men, - som nybakt medlem i Det Gode Selskab av bilentusiaster som liker det litt ekstravagante, det som er av ypperste kvalitet og tysk grundighet og ingeniørkunst - så hadde jeg bestemt meg for å dra på vårmønstring i MB-klubbens Osloavdeling.
Jeg har jo tenkt at Osloavdelingen måtte være "min" avdeling selv om jeg bor i den støvete, industribyen Sarpsborg som bare Glomma renner forbi på veien mot Fredrikstad.
Først og fremst var jeg oppglødd på å vise frem Sjefsvogna til andre likesinnede, se på Sjefsvognene til de andre medlemmene og kanskje få slått av en hyggelig bilprat med et par av de andre individene med sans for kvalitet og Sjefsvogner.
For det var mange fine Sjefsvogner der....
Derfor har jeg i hele dag vasket og polert den 22 år gamle bilen min, - den som mangler det meste av eksklusivt utstyr, og som har trofast gått laaaangt over 300.000 kilometer.
I mine øyne ser bilen fremdeles dønn strøken ut, samt at den kjører som en nybil. Aldri har det vært røyket i den, og i baksetet tror jeg ikke det er mange som har sittet.
Selv om bilen ser ut som en drosjebil...
En blank drosjebil sådan, jeg har utdanning i lakkpleie så jeg vet hvordan jeg skal få det til å glinse.
Nå er jeg ikke godt kjent ute i Bærumsområdet mellom Snarøya og Lysaker så det ble en del sightseeing før vi endelig kom fram til det stedet hvor Det Gode Selskab holdt sitt vårlige treff.
På parkeringsplassen til Kroa på Sjøflyhavna på Fornebo.
Og da jeg hadde lainet opp Vogna sammen med de andre, - så hadde jeg jo ANTATT at det kanskje skulle komme en representant fra det nevnte Selskab og ønske oss velkommen, spørre hvor vi kom fra og deretter kaste ett blikk på Sjefsvogna.
Jeg hadde tatt høyde for at denne representantens ansiktsutrykk skulle forandre seg litt når jeg fortalte at vi kom fra Sarpsborg, - enten at ansiktsutrykket skulle røpe at det ble tenkt - " oh, fra Sasshbårr, - den sovebyen der nede i Østfold..", eller " Sasshbårr....hvor er det???"
Dessuten ville nok også ansiktsutrykket røpe at; " Du VERDEN for en simpel Mercedes, - utslitt og ikke engang med elektriske vinduer.......og ikke verdt mer en støtfangeren på nabobilen" - selv om representanten fra Selskabet forsøkte å holde minen og smile pent..
For selv om det var med en liten bismak at vi ble ønsket velkommen, så ble vi nå allikevel det...siden vi kjørte Mercedes.
Men............
Gjorde vi det??? - Nei.
Følte vi oss velkommen??? - Nei.
Følte jeg at jeg hadde havnet på rett sted ??? - Nei.
Var stoltheten av å kjøre nystriglet Sjefsvogn tilstede??? Nei......ikke nå lenger.
Føltes det ut som vi hadde parkert feil - og heller burde ha parkert et annet sted...? JA !!
Var det mange og tittet på vogna? - Nix..
Var folkene imøtekommende og hyggelige? (hva da??)
Det hele føltes bare helt feil. - Selv om jeg for anledningen hadde tatt på med t-skjorta med Mercedesbilen fra 60-tallet trykket på magen.
Jeg har nå lagt på meg litt, sånn at fronten på bilen på T-sjorta stakk seg nå litt fram.....
Jeg forsøkte å komme med en kommentar til en kar som stod med koffertlokket sitt åpent - sa at " ..nedi her her var det fint...."
- Og hva gjorde han???
Han så rart på meg, snudde seg og GIKK !!!
FY FAEN(!) for uhøflige folk !!!!
Det er ikke så ofte jeg banner, men det er grunn til å gjenta det nå. Fy Faen !
Samme følelsen hadde jeg da jeg som nytt medlem besøkte Mercedesklubben's stand på Ekebergmarkedet.
"Jaha, kjører DU Mercedes??" følte jeg de tenkte, før de snudde seg å gikk for å snakke med noen andre.
Jeg har jo både tenner og kommer fra et møblert hjem, så jeg tror ikke at jeg direkte skremmer noen... Dessuten har jeg "faglig tyngde" fra bilbransjen også, men kanskje ikke det anses som riktig i dette miljøet.
Etter en og en halv times "treff" var det mer enn nok for oss, - vi satte oss i bilen og kjørte hjem til søvnige Sarpsborg igjen - uten at noen i det hele tatt merket at vi forsvant.
Og noen lurer på hvorfor det ikke er så stor tilgang av nye medlemmer i bilklubbene? Ikke vet jeg...
En ting er nå helt sikkert, - og det er at "vi" er ALTFOR dårlige til å ønske nye medlemmer/besøkende velkommen til "vår" klubb, det er noe som alle klubbmedlemmer uansett klubb bør merke seg.
Når alle snur seg med ryggen til (se øverste bilde) så nytter det ikke å forsøke å nærme seg.
Jeg har vært i bilmiljøet i 30 år nå, jeg er medlem av seks forskjellige bilklubber (i år), både for nye og gamle biler, men jeg har ALDRI -
ALDRI vært borti en så "intern klubb" før. Aldri sett så mange som snur seg bort fra nye ansikt, og potensielle ressurser i klubben.
- Nei, ressurser har vi nok av fra før.....
Med sur smak i munnen kjørte vi hjemover og selvfølgelig gikk praten om hvor "feil" hele kvelden hadde vært. Hvor malplassert alt hadde føltes. At hele gjengen er en "klikk" som egentlig ikke har rom for andre - eller ønsker at andre skal ta del i deres Selskab.
Og en ting er sikkert, - når jeg i morgen åpner permen med "Sjefsvogn-papirer" så skal jeg ta det fine medlemskortet jeg fikk da jeg meldte meg inn i klubben og sende det i retur. Som A-post.
Jeg klarer meg godt alene med min Mercedes. Den som er 22 år gammel og har komplett servicehefte og alle kvitteringene av 22 års vedlikehold i en perm.
For Mercedesklubben spiller det ingen rolle at en som tilfeldigvis fikk seg Sjefsvogn ønsker å ta del i Det Gode Selskab.
" Pfiadè " (er Bayersk for "ha det bra")
Eller "Drit Og Dra" som det heter på norsk !
Hekken.....
(20.05.2012)
Jeg husker i min grønneste ungdom - og med fersk lapp i baklomma - at jeg ikke hadde allverdens drag på damene...
Selv med tålig fin bil gikk det ikke så supert. De så kanskje ikke verdien av en kar som nesten kun hadde biler på hjernen.
At man i tillegg vokste opp på Bardufoss der det gikk 13 dusin soldater pr dame gjorde det ikke lettere.
MEN, - plutselig en dag spurte ei flott jente som jobbet på Hårek (puben på hotellet) om hun kunne få sitte på til Heggelia. Jeg hadde jo ikke akkurat tenkt meg i den retningen, men.....
Og vips så var døra åpen og dama trygt plassert i passasjersetet.
Vi kalte henne for "Hekken" noe som hadde med hvordan Levi's buksen så ut bakfra. 10 av 10 er et annet beskrivende uttrykk..
Hun kunne like gjerne spurt om jeg kunne kjøre henne til verdens ende, - om bensintanken hadde vært stor nok så hadde det neppe vært nei i min munn.....
Etter at hun hadde gått ut av bilen, kunne jeg se avtrykket av Hekken i veluren i setet på Commodoren..
Her var det plutselig forbudt for andre å sitte, og å støvsuge setet kom ikke på tale. Avtrykket skulle bevares så lenge som mulig.
Omtrent sånn tenker nok eieren av denne Dodge'n. At bilen er en ekte filmbil fra Duke of Hazards serien er nå en ting. Men at sjølveste Jessica Simpson har sittet i bilen er grunn nok til å la setet være urørt.
Å puffe bilen blir liksom helt greit.
Vet du ikke hvem Jessica Simpson er?
HER er et bilde av hennes hekk...
Rallycross Momarken...
(20.05.2012)
I helga gikk NM runden i Rallycross samt NEZ (North European Zone) Mesterskapet (EM) på Momarken Bilbane i Mysen.Ettersom jeg har laget programbladet til evenemanget og vært og sjekket garasjene til mange av deltakerne, - fikk jeg utdelt en fotovest og et armbånd som gjorde at jeg kunne gå overalt og ta bilder.
Morsomt var det at to av de som jeg intervjuet vant sine klasser.
Erik Svartås i BMW over blåste inn til førsteplass i sin klasse, samt at Camilla Antonsen i Fiesta 4x4 Div 1 (bildet under) ikke møtte mye motstand i sin klasse og nærmest cruiset inn til sin førsteplass.
Hennes Fiesta var mer eller mindre nybygget før årets sesong og litt småplunder gjorde at hun ikke fikk med seg første løpet i Danmark for en uke siden. Derfor var det med spenning jeg fulgte med på hvordan det gikk denne helga.
Og det gjorde det.
Noe så fryktelig....fort.
Med 530 hk under panseret var det lite motstanderne kunne gjøre, og selv om det ikke ser ut som det går så innmari fort på bildet - så er det så vidt at gummien på bakhjulet henger fast i felgen.
Gratulerer til begge !
Jeg må også ta med et bilde av Kim Roar Johansen's nybygde Astra. Høggær'n Racing er et godt navn på teamet. Familien Johansen driver nemlig Borg Bildemontering - eller Opel Hugger'n her i Sarpsborg.
Godt kjører dem også, og pappa Jan har holdt på med dette i en mannsalder så "guttungene" har fått god innføring i "snøgg-køyring".
I Jan Tolfsby's kjeller...
(14.05.2012)
De av dere som har vært borti veteranbiler har kanskje hørt om Jan Tolfsby?
Jan er i dag en av "de siste store" figurene innenfor veteranbilhobbyen.
At Jan har levd for biler er ingen overdrivelse, og det er ikke få biler han har berget. Hans historier om hvordan han kjørte 30-talls lastebil helt til vestlandet for å hente 3-4 bilvrak som ble stablet på tvers, på høykant, på taket og hengene bak trekkvogna er som å høre på eventyr.
Men eventyr er det så langt fra...
Jan har æren for at mange unike biler har blitt berget, og mange har han solgt for knappe kostprisen av det det kostet ham å berge dem.
Og følte Jan at noen ikke var bilene verdig, - selv om de hadde nok av penger å betale med, - så kunne han nekte å selge bilen til kjøperen.
Men - nestemann i køen kunne fint få kjøpe bilen for 100,- kroner, dersom han virket som en kar som kom til å ta vare på bilen.
Nå har Jan blitt en gammel og sliten mann. Han harker av gårde på reservetanken og han har sluttet å kjøre bil.
Men Jan har fortsatt massevis av lager rundt om fulle av veteranbil-deler. Disse delene selges fortsatt til "Tolfsby-priser" og for en liten tid siden var jeg og tittet da dørene ble åpnet for gammelbilentusiaster i ett av lagrene.
Bilen øverst er en "altfor ny bil" (i følge Jan), en 60-talls Opel Kadett A. Bilen over vet jeg ikke sikkert hva er, men jeg tipper det kan være en 40-talls Hillman Minx. Den har i allefall takluke og formen på bilen kan se ut som en engelsk Hillman. (Correct me if i'm wrong).
Da jeg tok bildene av bilen, kunne jeg ikke la være å tenke på hva den bilen - i dag hinsides restaurering - hadde vært med på. Hvilke gleder den hadde brakt inn i livet til eierne den gang den var ny og blank.
Hvilke turer den hadde vært med på - og selvfølgelig hvilken hodebry den etterhvert hadde skapt i stand...
På sidevinduet i bakskjermen hadde den et gammelt, sprukket og slitt klistremerke fra Egersund.
Hadde den vært på ferietur der, - eller var det der den bodde.
En kjapp tur til Egersund med vinglete lastebil fra 30-årene eller i liten Kadett med kjempestor henger hadde ikke vært noen utfordring for Jan dersom han kunne berge bilen.
Hvilket han har gjort.
Det er skrevet en flott bok om Jan, - "Samleren" - og den er et must for alle gammelbilinteresserte, uansett om de kjenner Jan eller ikke.
Futurliner...
(14.05.2012)
Så har jeg sett den selv, Futurliner'n fra Sverige som jeg har hørt så mye om uten å egentlig vite hva det er for noe.
Jeg trodde først det bare var en futuristisk utseende buss, men det var det så slettes ikke.
På slutten av 1930-tallet fikk GM bygd 12 stykker som reiste på kryss og tvers av USA. Hver Futurliner hadde sin egen utstilling der amerikanerne fikk se alt hva fremtiden ville bringe.
Parade of Progress ble roadshowen kalt.
En Futureliner hadde barbermaskin utstilling, en annen viste jetmotorer, en hadde noe så spesielt som fjernsynsapperat og en viste "Miracles of heat and cold" - altså hvordan man kunne ha bruk for varme og kulde i hjemmet.
Hver Futurliner hadde selvsagt en gedigen generator slik at man fikk forsynt hele sirkuset med behøvelig strøm.
Selvfølgelig hadde man med seg det aller siste av bilmodeller.
Inspirert av den kommende romalderen var selvfølgelig dette temaet behørig belyst.
Man kan bare tenke seg for et kjempekaos det ble når denne paraden ankom nye steder i USA.
Selve Futurliner'n hadde doble framhjul med individuell lagring, de hadde en gedigen lysrampe som kunne løftes to-tre meter over kjøretøyet og dermed lyse opp hele området.
Inspirert av Art Deco-stilen hadde Futurliner'n et utseende som minnet om alt fra et hurtigtog til rakett. Sjåføren satt høyt og i midten av kjøretøyet.
The Parade of Progress gikk sin seiersgang over hele USA i 1940 og 41, men i 1942 måtte turneen avbrytes på grunn av 2. verdenskrig.
Futureliner'ne ble parkert og kom ikke på veien igjen før i 1953, og allerede i 1956 hadde interessen falt slik at hele roadshowet ble lagt ned.
Kanskje hadde tiden nådd igjen Futurliner'ne ?
I dag eksisterer det 9 Futurlinere. Den på bildene er den eneste utenfor USA, og for noen år siden ble en restaurert solgt for USD 4.000.000,-Futureliner'n på bildene er #8 av de 12, og skal r
estaureres over en 10-års periode.
En gedigen jobb er det - der allerede en gedigen jobb er utført.
Vårens sureste eventyr...
(09.05.2012)
Ekebergmarkedet kalles gjerne for Vårens Vakreste Eventyr.
For de som ikke er så bevandret i Ekebergmarkedet, så er det et stort veteranbil og -delemarked som Norsk Veteranvogn Klubb arrangerer to ganger i året. En gang i mai, og en gang i september.
Her kan man få kjøpt det aller, aller meste - og som vanlig hadde jeg stappet Flanørvogna full av all slags mulig dritt og lort som jeg tenkte å få avsetning på i stedet for å kjøre det på fyllinga.
Men akkurat denne vakre vårdagen var plutselig ikke så veldig vakker. Det snødde, og vinden blåste rett fra Nordpolen og direkte til Ekebergsletta.
Det var så surt og kaldt at jeg ikke fant det verdt å betale 600,- kroner i inngangsbillett for å bli kvitt skrotet mitt.
Men mange hadde trosset surværet og handelen gikk som bare det blant de mange hundre selgerne.
Selvføøøølgelig løyet været litt, og da jeg fant ut at NÅ er det salgsvær var det selvføøøøølgelig akkurat for sent for å få komme inn.
Typisk !
Derfor ble det til at jeg bare gikk og kikket og snakket med kjente og ukjente. For det ER en helt spesiell stemning å gå blant alle raringene som er der.
Hva som skjedde med den hardpakka Flanørvogna? Joda, til helga skal jeg kjøre alt skrotet mitt helt til Seljord i Telemark og forsøke å selge unna litt skrammel der.
Alle Kristen Gislefoss' oppdateringer om været ser bra ut, og da håper jeg på storsalg igjen.
I allefall nok sånn at jeg får dekket utgiftene til Diesel
en..........
Historisk herlighet....
(09.05.2012)
En av mine høyt respekterte bilvenner her nede i Østfold er Jon Grasto.
For godeste Jon er det ikke noe annet enn amerikansk bil som gjelder.
Er man litt uheldig når man snakker og kommer innpå Hyundai eller Mazda så merker man en liten skjelving i kroppen hans, - selv om han ikke sier noe.
Jon er diplomat han.
Men ikke nok med at Jon er diplomat, han er også visepresident i Amcar. Det har han vært de siste 16 årene, og det står det respekt av.
Jon er en kar som kanskje ikke alltid sier så mye, men man merker at det er tyngde over den kunnskapen som kommer når han først åpner munnen.
Selvfølgelig har han ikke garasjene fulle av riskokere eller ukurante franske biler. For hos Jon er det kun Detroit Steel som gjelder.
En imponerende bilsamling som også består av den usedvanlige vakre Oldsmobilen på bildet over.
Den er fra 1941.
Historien om bilen er fortalt slik av Jon selv:
Manfred Randolph "Randy" Man og Loretta Dickson giftet seg sensommeren 1941 og får Oldsmobilen (som heter Dynamic Cruiser serie 76) i bryllupsgave av svigerforeldrene.
De kalte bilen for "Mojita" og Randy benyttet bilen fram til han ble utkalt til miltiærtjeneste. Han ble stasjonert på Pearl Harbor hvor han overlevde det japanske angrepet 9. desember 1941 og hele andre verdenskrig.
Mellom 1945 og 1952 brukte ekteparet bilen til det daglige før de plasserte den innerst i kjelleren under huset.
20 år senere tas bilen fram i lyset og blir en attraksjon, og blir blant annet brukt som statist i noen spillefilmer på 70- og 80 tallet.
I 1993 kommer Jon inn i historien da han kjøper Randy sin 1964 Cadillac Convertible under et besøk i Virginia.
Det er lett å like Jon, og selvfølgelig lovet han Randy at han skulle ta godt vare på Cadillacen.
Årene går, og i 2010 har Rany og Loretta gått bort, og deres eneste datter ønsker å selge Oldsmobilen til Jon.
Selvfølgelig har Jon fortsatt Cadillacen, og som han sier så er det med stolthet at han tar vare på begge bilene til ekteparet.
Bedre enn dette kunne ikke bilene få det. Ikke Jon heller, for han sier det gir en helt spesiell sinnsro å kjøre bilene.
- Og det tror jeg på !
Garasjekontroll...
(08.05.2012)
I forbindelse med EM runden i RallyCross (NEZ-cupen)
+ NM i Supernasjonal på Momarken om halvannen uke har jeg fartet litt
rundt og sett på hvordan deltakerne har det i garasjene sine.
Jeg lager programbladet for evenemanget og da må det sjekkes litt her
og der sånn at vi er sikre på at det ikke serveres bedervede biler
under løpene. I god Fossum-stil gjennomgås garasjene.
Kvalitetssikring kalles det for.
Selvsagt kommer rapportene fra garasjebesøkene på trykk i bladet.
Til nå (er ikke ferdig ennå) har jeg saumfart 4 ikke helt dagligdagse
garasjer, og holder en knapp på indretjenesten til Camilla Antonsen.
Her var det ikke mye å utsette på renhold og orden, å bruke sko her er bare tull.
Fiestaen i bakgrunnen var også helt ny for året, fortsatt ikke kjørt
med (bildet er tatt før helga) da jeg var der, – men jeg hørte at den
ikke ladet da den skulle prøves i helga.
Ikke så rart kanskje at det er litt småplukk når bilen er fullstendig nybygget.
Fiesta’n har 4 hjulstrekk og 530 hk…….så da kan dere tenke dere resten…
Erik Svartås’ garasje var heller ikke direkte gæren,BMW M3’n var også nybygget for årets sesong.
I denne garasjen var det i motsetning til Camillas garasje, – høyt
aktivitetsnivå da jeg stakk innom.
For siste prøvetur før helgas runde i
Danmark endte med kjempehavari.
Hele bakakslingen ble slitt løs !, og mellomakslingen kom “halvveis” igjennom gulvet på bilen.
Innmaten i bakakslingen hadde fått mange flere deler enn det skulle være, samt at de råeste Øhlinsdemperne var bøyd alle veier.
Man skulle jo tro at saker og ting holder når bilene er rigget opp etter alle kunstens regler, men man må også huske på at her spares det ikke på noe. Det kjøres som om man har stjålet både bilen og bensinen.
Da er det ikke rart om det ryker noe..
Men fortvilet????
Nei, går man for gull, så fortviler man ikke over at bilen plutselig bare har to hjul…
Rally Monte Carlo vinner...
(08.05.2012)
Det har vært dårlig med blogging fra min side i et par måneder nå, men det betyr ikke at man har ligget på latsiden for det.
Her for en liten stund siden hadde vi i ØVK (Østfold Veteranvogn Klubb) fått besøk av Svein Lund med kartleser Tore Fredriksen.
Disse karene har kjørt Rally Monte Carlo mange ganger, de siste årene med en Datsun 240Z rigget opp som de gamle fabrikksbilene til Nissan.
Og siden jeg har vært borti et par av disse, - også denne, så måtte jeg jo høre på hva guttene med tyngde i bilsporten hadde å si.
Et meget interessant foredrag som ga oss tilhørere et godt innblikk i den store prestasjonen det er å fullføre Rally Monte Carlo.
Å fulleføre er nå èn ting, men å gå hen og vinne hele greia som de gjorde for et par år siden er bare heeeelt fantastisk.
Deretter bar det ut får å titte på tralla, ja den var gedigen, ja guri-guri malla (som The Teddybears sang).
Hele bilen er gjennomgått mange ganger, og motoren som yter 200
-og-noen hester er bygget av Skinne Bros.
Som vi ser så var det mange som ønsket å se hva som skjulte seg under det lange panseret.
Selv i dag, over 40 år etter at 240Z'n ble lansert så er det fortsatt en meget fin Grand Tourer.
Innkjøring....
(08.05.2012)
De første kilometrene skal man ikke overbelaste motoren, kjøre for
fort eller for sakte, man skal ikke ha for høyt turtall eller la motoren slite på for lavt turtall.
Sånn skal man kjøre inn motoren, har han Finn, far min alltid sagt.
Man skal liksom venne motoren til å bli kjørt sånn som den skal bli kjørt er vistnok tanken bak denne innkjøringen.
Derfor har jeg vært en tur i Tyskland for å virkelig innkjøre Rånebollen. Det er like godt å få det inn i blodet (les Dieselrørene) med en gang.
For en Rånebolle må kunne beholde roen i de fleste situasjonene den kommer opp i, - også når det begynner å gå fort. Ordentlig fort.
På Autobahn gikk det fort. Rånebollen hadde allerede tatt sine forhåndsregler, og selv om det gikk svært fort, så beholdt den roen.
Bokstavelig talt.
For i 190 km/t på 6. giret hadde den akkurat 3000 omdreininger.
I 190.....
Rånebollen var forbausende rolig på veien også. Ikke noe småbilfølelse, og med det lave turtallet gikk milene fort.
På bildet bunkres det Diesel, og på hele turen fra start til stopp (halve Europa rundt på et par dager) brukte Rånebollen kun 0.49 pr mil og gjennomstnittsfarten på kjøringen var 124 km/t.....
Det er egentlig ganske raskt det....!
Ingen bekymringer....
(08.05.2012)
Det som er fint med nye biler er at man slipper å bekymre seg for at noe skal gå i stykker eller at det som man aldri tror skal ramle i fra en annen - ramler i fra en annen....Og jeg som alltid har kjørt gamle biler er lei av akkurat det... For det mest utenkelige har jo skjedd med Flanørvogna....(se lenger ned i historiene).
Derfor er det godt å vite at bildet over kun er en illustrasjon på hvor gæli det kunne ha vært.
Foreløpig har det ikke skjedd noe med Rånebollen, grunnen til at halve forstillingen er demontert er bare fordi det monteres et ordentlig understell på bilen.
Det skal bli lavt, stivt og ukomfortabelt...
Godt å ha dersom man en gang skulle finne på gasse litt ekstra på svingete veier......
Jeg husker forresten en gang for nesten 100 år siden da jeg kjørte det jeg maktet med den gamle Datsun 1200'n min mellom Bardu og Sjøvegan.
Der var det ganske svingete, og hadde det ikke vært for at jeg satt stroppet fast i setet på Datsunen hadde jeg flydd veggimellom inni bilen.
Det ble litt "oi-oi-oi...." i et par svinger, - var nære på....
Men grunnen til denne råkjøringen var at jeg skulle riste av meg en annen kamerat som lå like bak meg i ny Mazda 929.
Halvveis, - mens pulsen min lå godt over 150, hendene svettet og den da så flotte panneluggen føk fra side til side i svingene - tittet jeg opp i bakspeilet for å se om jeg hadde ristet av meg han som nok jobbet hardt for å henge på The Mighty Datsun 1200............
...................men.... hva så jeg i speilet??
JODA, en Mazda der sjåføren satt og PUSSET FRONTRUTA på innsiden med noe papir...
Her holdt jeg på å velte i hver sving, det over- og understyrte samtidig og sykkelpumpe-støtdemperne jobbet på akkord for å holde vogna på veien.
- Mens han satt og rengjorde bilen innvendig og ikke merket noe særlig til svingene.
En slik nedverdigelse skal jeg ALDRI mer oppleve...
Derfor Racing-understellet.....
Badehetter....??
(16.02.2012)
Jada, nå har jeg gjort det igjen.....
Jeg har kommet over et gammelt parti av ekstralys-trekk, sånne som man brukte på 60- og 70 tallet mens det ennå var dårlig med fast dekke på veiene.
For å spare på lyktene, tredde man disse "kalosjene" over lampettene - og da kunne det bare sprute så mye stein som bare det - for glassene var trygt beskyttet bak tykk skumplast.
Nå har ikke jeg noen gammelbil lenger, men trekk er greit å ha.
Det kunne jo hende at det plutselig kom en gammelbil på gården - eller om det ikke gjør det så kan man bruke dem som badehetter.
Litt på kanten ?
(05.02.2012)
Huff og huff... Ikke nok med at helga var hard, men også mandagen var en skikkelig møkkadag for vegvesen-karen oppe i Trøndelag.
Blåmandag med andre ord.
For var han ikke ordentlig gruset fra før, - så ble det ikke bedre da hele lastebilen kom litt for langt ut på kanten. - Kanten som han holdt på å gjøre litt bredere..
Det kalles vel kanskje for å møte seg selv i speilet?
Eller er det litt på kanten å si sånt?
Norwegian Hammerworks...
(03.02.2012)
Det var vel egentlig helt tilfeldig at jeg tok meg en liten svingom rundt på Øra i Fredrikstad etter at jeg hadde vært der med et lass med søppel.
Etter en stund kjørte jeg forbi en åpen verkstedport og utenfor verstedet stod det en tøff, gammel VW Transporter.
Det var firmabilen til Norwegian Hammerworks.
- Sier ikke navnet deg noe særlig?
Disse guttene er spesialister i det meste når det gjelder krevende ombygginger - og da særlig av VW's.
Med bakgrunn fra NordNorge, California og Fredrikstad er gutta i verdensklasse, og deres mest kjente bygg er Der Wiger Coupe - en 1952 Boble bygget nøyaktig som en Boble Coupe ville blitt bygd i etterkrigens Tyskland.
Jeg har bilder av Der Wiger Coupe, som har vært Europa rundt på bilutstillinger og show's - men ettersom den eksterne harddisken min med 20.000 bilder på har krasjet........så kan jeg ikke laste opp bilder av den akkurat nå...
Norwegian Hammerworks holder også på med HotRods og det hang et par 33-35 Ford 3 og 5 windows coupe'er rundt i verkstedet som ikke var mer enn halvferdige.
Skal forsøke å ta meg en tur til ned til dem til sommeren og komme med en liten oppdatering.
Russisk rulett.....
(02.02.2012)
Jeg må jo bare tilstå at det er med en viss porsjon beundring og en aning følelse av å være imponert når jeg er på banetreff og står og ser på hvordan folk kjører ihjel bilene sine.
Neida, - jeg har ikke vært noe bedre selv, - verken på bane eller på veien. Det har gått så bakakslinger og dekkmønster har forsvunnet og med mangel på enkelte sperrer så har det vært nære på at det har gått galt. Svært galt.
- En gang eller to....
Når jeg står der med fotoapperatet mitt og ser på de som kjører helt på grensa med sine kostbare biler...skulle en del av meg ønske at det var meg som høstet beundring og imponerte tilskuerne med mine kjøreferdigheter. Men en annen del av meg er ganske glad for at det er "de andre" sine biler som får gjennomgå.
Det er også rart å se hvor fine hjelmer de har, - se på de dyre og fancy kjøreskoene som er håndsydd i brannsikkert og tåfisfritt materiale.
Bilen er selvfølgelig dekaltrimmet, har spesialdekk for krappe, feildoserte svinger, bremseklosser som skal bremse herligheten raskere sånn at man kan stupe inn i svingene litt kjappere enn vanlig. Selvfølgelig har man kjøpt hjuloppheng uten godkjenningspapir på Ebay for en rimelig penge - for at bilen skal ligge som et strykhjern på veien.
Eller på banen.
Innvendig i bilen spenner man livskiten fast i sportsstolen med 4-punktsseler som er godkjent for selv en utforkjøring i Pikes Peak. Rattet er gjerne av siste skrik som kan kneppes av når man skal inn og ut av bilen, - og er håndsydd med spesialskinn for godt grep når man kliper om det med sine kevlarforsterkede kjørehansker i samme kvalitet som NASA's ansatte bruker når de skal reise på langtur med rakettene sine.
Som oftest sitter man med et veltebur rundt seg. Konstruert i spesialstål uten sveisesømmer som gjør at man kan stå i mot selv en Volvo 740 som kommer litt forkjært.
- BARE fordi det er jo best å være på den sikre siden om det skulle skje noe uforutsett på banen.
Å dulte bort i en annen bil, eller tryne i autovernet er liksom litt utenkelig - så det tør man ikke tenke på.
Men, feier man ut i grusfella eller får en litt kraftig sleng på tralla er det bra å være gardert mot å slå seg. - Derfor er det greit å ha satt sikkerheten i høysetet.
Men...........igjen med litt stille forundring og en tanke vantro - hvorfor bruker man da en rakkelvoren jekk til 20 kroner som drypper hydraulikkolje og som for lengst burde vært pensjonert.
Og attpåtil sparer inn på de 49,- kronene det koster for en tre-beint støttebukk med hals som kan justeres i fire forskjellige høyder når man skal forsøke å få clutchen til å virke igjen?
Man må jo som regel under bilen, - og som igjen sagt...
- Banekjøring kan være svært så farlig både om bilen står i ro eller flyr lavt.
Som en gammel Labrador....
(01.02.2012)
Jeg har fått meg et midlertidig fremkomstmiddel.
Kjedelig som en skiferhelle, trofast som en gammel familiehund, - en 9 år gammel labrador som er snillheta sjøl og ikke gjør så mye av seg der den liksom "alltid" har vært.
Traust som en fiskebolle, karismatisk som en melkepakke og like forutsigbar som regnværet i Bergen.
I motsetning til en svart labrador er fargen på Toyota'n ikke direkte vakker,
- men den vises jo i trafikken.
Aldri så godt at det ikke er gærent for noe...
Designet på Carina E er jo heller ikke noe som man bråvåkner av, - hadde det ikke vært for fargen så hadde vel ingen lagt merke til bilen, om så de gikk rett på den.
At det i tillegg er en kombicoupe gjør vel ikke saken akkurat bedre. Den virker litt tjukk over ræva...
Men når man åpner bakluka så er det tilgitt, - for den sluker MASSE bagasje. Vannvittig mye !
Toyota Carina'en ble innkjøpt for å selges videre, og etter en måned på finndått-no uten en eneste henvendelse, så er jo spørsmålet hva i alle dager skal man gjøre med en sånn bil?
Ufattelig billig var den, for jeg var heldig og fikk kjøpt den av en eldre mann som hadde hatt den - som en gammel familiehund - i mange år.
Nå hadde han kjøpt ny bil, Toyota selvfølgelig, og skulle bare ha bort bilen.
Å selge bilen videre burde jo være lett, - men jeg går ut fra at fargen skremmer - selv om prisen ikke burde gjøre det.
Og bilen er jo som Toyota'er flest, - i tilsynelatende god stand og så lettkjørt at man nesten skulle tro den hadde autopilot.
Billig i drift er den også - og som forrige eier sa - så har den "ettusen-åttehundre motor" og går godt.
Det værste av alt, - det som jeg EGENTLIG ikke skulle nevne er at jeg faktisk liker bilen.
God og varm er den, stillegående og "selvgående".
Karen som jeg kjøpte den av hadde til og med spandert på nye dekk både på sommer- og vinterfelgene.
Continental, - ikke noe Barum Comfort her nei.
I neste uke skal Toyota'n på EU-kontroll og jeg tror faktisk det skal gå ganske så bra.
Så da koker det hele ned til hva skal man gjøre med den midlertidige.
Selge den? Nei, - det har jeg prøvd..
Gi den bort? Nei, - det har jeg ikke råd til..
Nei, å selge en så god bil kjennes bare så galt ut, - for de småkronene den kostet vil jeg aldri få noe tilsvarende.
Så da blir det vel at den blir værende. Akkurat som en 9 år gammel labrador som alltid liksom har vært der.
Evig er det midlertidige sier dem....
Tøff i trynet......!!!
(30.01.2012)
Jeg har hele tiden påstått at alle biler har et ansikt, med øyne (lysene), nese (grillen) samt en munn der nede under grillen et sted...
-Og ett av de tøffeste biltrynene som har vært klemt ut av en bilfabrikk de siste år-tiene må være trynet på en Alfa 159.
Dette er i mine øyne det mest vellykkede ansiktet, og bildet over er tatt i fart, - med telelinse da jeg var på vei ned til Fredrikstad her i høst.
Jeg vet at det ikke er lov med håndholdte mobiltelefoner, men om dette forbudet også omfatter håndholdte speilreflekskameraer med autofokus, bildestabilisator, stor LCDskjerm på baksiden samt høyeffekts litiumbatteri som bare trengs å lades en gang i måneden er jeg litt usikker på.
Jeg har jo hørt at Alfaistene kaller sine biler for "hun", eller "henne", og trykker bilene sine til seg som en annen nyforelsket storsjarmør trykker sin utvalgte til seg.. Her er det
amore
med store bokstaver og pliler som spruter i alle retninger.
Det gjør det ofte med Alfadelene også når man har kjørt en stund med bilene...
Om de ikke har rustet helt bort da...
159'en synes jeg derimot ser ut som en "han".
Er han ikke han? En hun altså?? Ei 159 ?
Jeg ble plutselig usikker - for om jeg skulle ha en sånn "henne" med et sånt sint og surt tryne som min elskede, - da hadde det ikke vært så stor stas... Sure kvinnfolk suger... Eller, - det gjør dem IKKE !
Det er vel derfor Alfa Romeo har et hjerte som rimer på smerte...
Jeg kunne godt tenkt meg å prøve-eid en Alfa en stund for å se om jeg også hadde blitt bitt av basillen.
"Halve slekta" som omfatter fetter Svein og sønnen Audun er jo noe av det nærmeste man kan komme Alfaister, og de fremstår jo som ganske normale folk...
Det er nok bare at de er litt tøffe i trynet tilbake...
Skal man ha ei Alfa, må man nok ta henne på alvor...
Han e'kje gul....
(30.01.2012)
Fossum'en har vært på Volvomuseet og kvalitetsikret det.........
Volvo-museet ligger i Gøteborg og stod til forventningene og vel så det...
Volvo'n over, en 1995 modell av 850'n som heter T5R var værstingutgaven av 850'n.
Under panseret på T5R'n lå en mindre motor enn i de vanlige 850'ene, - 2.3 liter mot de vanlige 2.5 litrene som man fant i de fleste andre utgavene.
Men, om sylindervolumet var mindre var prestasjonene dertil større.
Dette var den til nå raskeste 850 med 240 hk og 330 nm som ble klemt ut med god hjelp av en Garret turbo som tvangsforet motoren.
0-100 gikk på 6.0 sekund, og det stoppet ikke før fartssperra slo inn på 250 km/t.
Ganske greit egentlig....
Det ble bare produsert 5500 eksemplar av T5R, både i sedan og stasjonsvognutgave.
Selv om T5R ble levert både i fargene svart (3025 ex), grønn (500 ex) og 1975 biler var gule - ble modellen ganske fort kalt for "T-gul".
Dessverre ble denne gulfargen ganske fort oppbrukt da alle slags ungdomsbiler ble lakkert i T-gul. Ikke alle biler kler den like godt....
Det er nok ikke bare meg som synes gule biler kan være fint. Men, skal bilene være gule, må de også kle fargen og uttrykke det som bør uttrykkes når bilen er gul.
Ellers så er det mye fint å se på museet.
Et par timer tar det å gå gjennom hele greia, men legg gjerne til enda et par timer til å studere detaljer, prøvesitte lastebiler og hjullastere samt få et innblikk de grunnleggende tankene bak hele bilselskapet og modellene.
Volvomuseet er så absolutt verdt et langt besøk.
Samtlige av bilene som står på museet mer mer eller mindre i prefekt stand, - og mange av de nyere bilene som den gule over, - er ikke kjørt lengre enn fra samlebåndet til museet.
Fossum i heftig passiar med Volvos grunnleggere: Meg i midten !
Det er også en egen prototype-avdeling som er interessant, - og man kan vel kanskje være glad for a noen prototyper forble prototyper........
Ett av Volvo's viktigste kort har jo vært å satse på sikkerhet.
Volvo 121 - eller Amazon som den ble kalt her i Skandinavia var den første bilen som kom med trepunktsseler som standard i 1959.
Siden har Volvo vært helt i teten når det gjelder å produsere sikre biler.
Å holde fører og passasjerer på plass i bilene har alltid Volvo tatt på alvor - og derfor var det en glede å ta plass i det sikreste setet jeg har sittet i på mange år........................................................!!!
Fornøyd Fossum? Jada, bildet er arrangert (som det bruker å stå i bildeteksten....)
Det er ganske fantastisk....
(30.01.2012)
Det er nå ganske fantastisk egentlig.
Ole Trondsen var en av de første bilentusiastene jeg ble kjent med etter at jeg flyttet hit til Sarpsborg i 1994.
For det første jobbet han på andre siden av veggen der jeg begynte å jobbe her i Sarpsborg, - og etter å ha begynt å prate med han så oppdaget jeg raskt at dette er en kar som har greie på det han snakker om.
Ole er ikke den som snakker høyest og med største bokstavene, - men det er sånn at når han først begynner å snakke, - ja da hører vi andre etter.
For Ole har noe slikt som 30.000 bilbilder av amerikanske biler, alle på norske skilt. At han i tillegg husker historikken til alle bildene han har bilder av er enda mer fantastisk.
At han har 10.000 modellbiler, et ukjent antall bilblad og -bøker er jo en selvfølge.
Men - det er ikke det som er det fantastiske.
Oles Lincoln ble kjøpt ny i San Fransisco av ei dame fra Sarpsborg, og kom etter en liten stund med båt fra solfylte California til solbyen Sarpsborg (ja, den kalles faktisk for det).
Ole, som overtok bilen i 1973 er andre eier på Lincoln, - og etter noen år med tornerosesøvn er den nå tilbake på veien.
Med skilt.
Oles Lincoln var forresten portrettert i første nummer av Right On i 1978. Der var også et bilde av det første registreringskortet som bilen hadde borte i California.
Så gikk det mange år, og da Østfold Veteranvognklubbs medlemsblad i fjor høst gjenga artikkelen som stod i Right On i 1978 var det et medlem som leste denne artikkelen.
Da han så bildet av registreringskortet syntes han det så noe kjent ut ved det.
For ute i garasjen hans, der hang det to gamle Californiaskilt fra 1949.....
Vedkommende hadde vært med å kjørt bort noen møbler fra boet til dama som tok med seg Lincoln over fra USA.
Han hadde også funnet noen gamle bilskilt som havnet på garasjeveggen hjemme hos han.
Det viste seg at tallene og bokstavene på registreringskortet stemte med bokstavene på skiltene, - og da var det bare en ting å gjøre.
Nemlig ringe Ole og invittere han på en liten garasjerunde.
Og den godeste Ole skjønte vel ikke så mye før det gikk opp for han at han på nytt igjen skulle få skiltene på Lincoln igjen...
For det var jo klart at en sånn viktig sak måtte havne tilbake der de hørte hjemme.
....og Ole fikk enda et regnr å memorere !
En sommerdrøm...
(09.01.2012)
Nå er det en god stund siden jeg solgte den foreløpig siste Datsun Fairlady'en min. Jeg har hatt et par stykker de siste 15 årene
.
Denne bilen hadde hatt to eiere i California og ble kjøpt og importert til Belgia av et firma som drev med import av klassiske biler fra USA.
En nordmann trålet internet og fant akkurat denne bilen hos firmaet i Belgia, - og uka etter var den i Norge.
Vel hjemme i Norge var det klart for en større restaureringsjobb på bilen som egentlig aldri hadde vært dårlig, men eieren var perfeksjonist og alt ble gjennomgått.
Rammeløft, sandblåsing, rensliping av karosseri og deretter en møysommelig oppbygging av alt sammen igjen.
Nytt interiør ble sydd, motor, gir og alt drivverk ble overhalt og da "alt" til slutt var mer eller mindre nytt - var bilen ferdig.
Da kjøpte jeg den....
Men, jeg er jo stor og bilen liten, så det ble aldri helt så jeg likte den helt. Halve hodet stakk over frontruta (denne tidlige utgaven hadde i tillegg lav frontrute), og selv om bilen var åpen fant jeg aldri helt den rette kjøreopplevelsen.
Dessuten var jeg livredd for å krasje med den, med de fatale følger som det måtte medføre.
- Og det er uvant, for jeg har jo kjørt det meste på 4 hjul og aldri vært redd. Men i Fairlady'en følte jeg meg langt fra vel.
Bilen var en 1965 modell med chassisnummer 158, men ble ikke solgt før i 1966. Kanskje stod den som utstillingsbil så lenge?
Jeg fant fram til tidligere eier av bilen borte i Los Angeles, - han hadde hatt den i 25 år og syntes det var morsomt at bilen hadde havnet på andre siden av jorda.
På bildet over prøver jeg et sett med fine felger og dekk på bilen, - König Rewind het felgene - men det ble bare med prøvingen.
For felgene var litt for brede og subbet i bakskjermene og stakk utfor skjermkantene foran.
I dag snør det...og det var -11C da jeg våknet i morges.
Om jeg savner sommerbilen?
- Nei, ikke noe særlig. Jeg vet at den har det godt og at han som overtok den passer godt på den.
Og dessuten er han ikke fullt så stor som det jeg er - så han passer bedre i den enn det jeg gjorde.
Nå er vi på Youtube....
(04.01.2012)
På 80-tallet, midt i den værste jappetida kunne man rett og slett ikke gå forbi en bank uten å ha fått seg nytt lån. Jeg husker det var så enkelt å få lån at min far, - han den gangen ikke fullt så gamle Finn - ringte hjem til banksjefen sent på kvelden for å høre om det var greit at poden (meg) dagen etter kunne ta morgenflyet til Stavanger og handle meg bil.
- Jaaaada, bare dra, - og ring fra Stavanger når jeg skal overføre pengene.... svarte banksjefen.
- Vi ordner papirene når gutten og bilen er tilbake på Bardufoss... fortsatte han.
På 80-tallet var det også en litt annen "style" som var gjeldene. Jeg skrudde bort Koni-demperne på Commodoren min og monterte Hi-Jackers. Disse ble pumpet opp til rødmerkingen som var på 8 bar, og da ble bilen nogenlunde høy i rumpa. Men ordentlig høy ble den først når jeg hadde vært hos han Lundberg på Esso'n i Heggelia og lånt lufta hans.
For der klarte jeg å klemme 10.6 bar inn i Hi-Jackers'an.
Tøft var det, den gangen...
Men, Commodoretiden var morsom. Jeg var 20 år gammel, - hadde egen "ordentlig" bil med stor (og tørst) 6 sylindret motor, masse hårgele i håret så det stod rett opp, en og annen rotbløyte i helgene, - og "ho med hekken" hadde haiket med meg ÈN gang..
Det var litt av i rype.
Jeg var i den 8. himmel, og støvsuget ikke setet i bilen de neste to månedene. Man kunne jo ikke ødelegge avtrykket etter SÅNN en "hekk"....
Det var litt av en tid, og fortsatt så snakkes det om "hekken" når vi gammelguttan møtes.
Roger var først ute med svenskregistrert Commodore på Bardufoss. Det holdt i to dager eller noe sånt, før han klarte å legge bilen på taket og vrake den.
Det var jo litt dumt, for Roger bodde den gangen i Sverige og var bare hjemme på hjuleferie.
Roger haiket tilbake til Sverige og jeg handlet meg "coupè" to måneder senere.
-76 modell med rødt velourinteriør og helt ny hvit perlemorslakk.
Og automatgir.
Hjemme på Bardufoss, min hvite Commodore, Trond (i midten) og til høyre, Rogers giftgrønne, "fullutrustade" Commodore.
Etterhvert vrimlet det av Commodore'r, "alle" kameratene våre handlet seg slike biler. Tror vi var en gjeng på 8-10 stykker som til slutt kjørte tørste, 6 sylindrede Opler. Og uansett hvor vi dro, så ble vi kjent med andre "Commodorister". For det var DET som gjalt, og vi tok det for gitt at alle andre også var like fokusert på disse bilene.
Men videokamera var det ikke SÅ mange som hadde den gangen, - heligvis leide Johnsen Elektro på Bardufoss ut noen digre kamera som man bar på skuldra for en billig penge.
Og var man så heldig at det var han Bjørn som stod bak kassa, - så ble det ekstra billig. Bjørn var forståelsesfull, og skjønte nok at mesteparten av pengene gikk til bensin - og leide ut kamerautstyret til spesialpris.
Vips så var man fotograf...og i løpet av ett år eller to ble "Coupèfilmen" til.
Jeg husker vi ble stoppet av UP en gang, - selvfølgelig mens vi filmet.
Heldigvis virket vi kanskje overbevisende nok på at dette, - dette var baaaaaaare uskyldig filming av noe bilgreier og IKKE noe filming av militærområdene rundt Bardufoss. Kun bilgreier....
Var det noen som filmet eller tok bilder på Bardufoss, kom ofte Kaptein Høyrom (høyre-om), Major Holt (stopp), Sersjant Nærlyspære eller Fenrik Armslengsen fykende og tilintetgjorde filmen foran øynene på stakkaren med kameraet.
Dette var jo på slutten av den kalde krigen, og det var KGB-agenter overalt.
Trodde de.
TAKK OG PRIS for at politimannen ikke så på filmen, for hadde han gjort det, - hadde han hatt 3 timer med bevis på trafikkforseelser... - og at vi fremdeles hadde vært fri for sertifikat er ganske så sikkert..
- Men nå ligger vi på Youtube. Roger har lastet opp to filmsnutter fra litt dekkvarming på Setermoen, - der han og Per Ørjan sjekker om Barumdekkene holder mål.
Jeg er Canonfotograf med 5 kg kamera på skuldra.
Dessverre var ikke kvaliteten på filmingen eller bildekvaliteten det den er i dag, og med mange ganger redigering/kopiering så har heller ikke det akkurat hjulpet på kvaliteten.
Men husk på at dette var i 1987, det fantes ikke chiptrimming, turbo'er eksisterte nesten ikke, så her er det rå tukting av de hestene som fantes under panseret.
Drifting drev vi også med, både sommer og vinter - uten at noen engang hadde hørt om det - og jeg er ganske imponert over alt gærenskapen vi gjorde med bilene.
Og ikke minst at vi klarte å samle noe av dette på 3 timers VHS tape.
HER ER EN LINK til en snutt av Coupefilmen på Youtube. (åpnes i nytt vindu).
Happy New Year....
(31.12.2011)
Husker du De Lorean?
Bilen i filmene Tilbake til Fortiden - eller var det Fremtiden...?
De Lorean bilen hadde et dramatisk karosseri, med måkevingedører og ulakkert karosseri i børstet rustfritt stål.
Utviklet av Lotus, motorisert av Renault og styrt av ex-GM bossen John De Lorean.
Planlagt bygget i Nord Irland og med millioner av milloner i offentlig støtte.
Det hele endte i en skandaløs avslutning med narkotika, narkopenger og hemmelige bankkontoer i Sveits og gud hjelpe meg alle andre plasser der det gikk å gjemme unna litt penger som skulle brukes til narkohandel...
Etter en rekke pikante rettsaker trodde man at liket var begravet, - men NEIDA, - en revisor som var saksøkt av den engelske regjeringen kjørte regjeringen så hardt at de var nødt til å legge fram hemmelige regjeringsnotater fra årene 1978-1982.
Man håpet og trodde at dette kanskje kunne forbigå i litt stillhet - og at dette var 80-åras største bilskandale er ingen underdrivelse.
Det ble så ille at selveste gammelfrua selv, Maggie Thatcher måtte forklare seg i retten om sin rolle i den gigantiske skandalen.
Og til slutt når all ståheien hadde lagt seg, regnet man med at det ikke skulle ramle ut flere skjelett fra skapene.
- Trodde man....
MEN....... - her om dagen dukket det opp et gufs fra fortiden.
Og med ett var jeg Tilbake i Fortiden, - og nå er spørsmålet om liket egentlig ER begravet eller om gigantskandalen hadde forgreninger langt innover de indre-tromske daler...?
.........For er det mulig at en utflyttet kar fra Indre Troms egentlig måtte gå i dekning, - gå under jorda og gjøre Østfolding av seg av helt andre grunner enn de som tidligere har kommet fram??
Men, - spørsmålet blir hengende i lufta for nå taster jeg inn 2012 på Flux-Kondensatoren og reiser Tilbake til Fremiden !!!!
- Godt nyttår !!!!
Forresten, en liten ting til: Helt i slutten av den første filmen; - gitaren som Marty spiller "Jonny B Goode" på i dansen som han reiste tilbake til i 1955 er en Gibson ES-345. Denne gitaren eksisterte ikke i 1955, den kom først i 1959.
- Men det visste vel alle...?
Ok, 2012 var det..... - hvor var det nå jeg gjorde av Flux-Kondensatoren igjen....?
Nye opphengskuler...
(18.12.2011)
Nå har vi vaska gølve, og vi har børi ved opp fra kjelleren. Atomreaktoren (vedovnen) borti kroken av stua har tørr og god ved for hele jula og vi har pynta tre.
- Og jeg har fått nye opphengskuler til hjuletreet.Tidligere i år kom jeg over ett sett med originale Mercedes-kuler som er håndmalte.
- På innsiden !!!!
Kulene er malt gjennom det lille hullet på toppen og er små kunstverk alle 4.
Ikke nok med at de er av glass og samleobjekt de-luxe, - så er de også orginale Mercedesdeler med MB-delenummer!
- Og det er jo godt å vite at opphengskulene på hjulopphenget ikke er noen Piratdeler.Jeg liker jo at det er litt "ordentlig" - så om opphengskulene hadde kommet fra Veng eller Biltema.....hadde det ikke vært så stas. Opphengskulene (hjulopphenget) er opphengt nesten helt i toppen på hjuletreet med dobbel knute på den røde sløyfen, for jeg er livredd for at de skal ramle i gulvet og knuses.
Ikke har de airbag heller, så her må alle forhåndsregler tas.
Stjerna i toppen????
Ja, richtig !! (den er tysk den også...)
Super Supra....
(16.12.2011)
Nå er det lenge siden jeg har vært i Tyskland.
Må si jeg savner turene nedover...
I februar tenker jeg at Flanørvogna skal få seg en ny Tysklandstur til bilmessa enten i Bremen eller Essen.
Bare i 2004 var jeg 43 ganger i Tyskland, - det er nesten en gang hver uke.
En av de siste bilene jeg tok hjem var denne svarte Supra'en med manuell kasse.
Det er liksom den Supraen som "alle" er på jakt etter, - svart og med 6 gira kasse (og venstreratt).
Det er "mange" Supra'er med automatgir, - noe som fungerer helt fint synes jeg - men det er no liksom nåkka eget med manuell kasse.
Sånn Supra som det her, - er nesten vanskelig å håndtere når man i tillegg må gire.
Det er bare å sikte langt fram og tenke; "Ditover der, - dit skal jeg..." - og så er det bare å klipe fingrene om rattet og klemme fjøla i bånn...
DA går det unna !!!!
Supra'n over hadde 374 drivhjulshester og siden tyskerne er grundige så var alle modifikasjonene notert i vognkortet - så derfor ble importavgifta som allerede var høy, enda høyere... Den ble tollet inn med 374 hk.
Jeg tror den hadde enda fler..
Men tyskerne er også ofte ganske gjerrige, - og denne bilen ble kjøpt privat. Etter at bilen var blitt min, - og jeg skulle kjøre så fikk jeg beskjed om at "bensinstasjonen er 2 kilometer den retningen...".
Visst lyste lampa og nåla var laaaaang under E, - så her var det bare å trille mot stasjonen og tanke opp for hjemturen.
Men, - bensina som var på bilen holdt bare 1.8 kilometer, - de siste 200 metrene måtte jeg gå...
Og da hadde jeg kjøpt en bil til 32.000,- Euro og fikk ikke med meg bensin nok til å komme meg til nærmeste bensinstasjon.
Det er ikke eneste gange dette har hendt...
Bildet er tatt i Danmark like før jeg kjører over Øresundbrua til Sverige.
En bro jeg har passert 200 ganger tror jeg...
Tre ganger i svart Supra med 6 trinns manuell kasse, to ganger i sølvfarget Supra med automatgir, og en gang med en sølv metallic og en annen gang med en rød - begge med automatgir.
Det er bare supert !
Tomme tønner....
(15.12.2011)
Nå har jeg sett det også, - en selvkjørende Golf. Jeg har sett det før, - på Top Gear (eller var det Fifth Gear?) og lest om det i blader. Ganske interessant egentlig at bilen nå kan ta turen selv mens vi sitter hjemme.
Men - her om dagen da jeg var på Harrytur til Sverige havnet jeg bak en sånn.
- Var det kanskje noen som hadde sendt bilen en tur for å smugle over noe brennevin til julehelga?
Jeg tenkte at det måtte jo være den ultimate måten å smugle sprit på, - bare sende "vogna" over grensa mens man selv sitter hjemme og plukker seg i nesen mens man ser på Norge Rundt.
Blir man stanset i tollen sitter man jo trygt, for det er jo bare bilen som blir tatt.
Nå drikker ikke jeg så veldig mye, men en sånn sak som tar seg en tur selv hadde jo vært greit å ha.
Nesten sånn som en sånn selvklippende gressklipper som kjører rundt på tomta selv og friserer gresset. Og når den er tom for strøm, kjører den bare bort til ladestasjonen og lader seg før den fortsetter med klippingen.
Å sende bilen bort på Esso'n alene for å tanke full tank for deretter å kjøre hjem igjen er jo en forlokkende tanke...
Da spiller det jo ingen rolle om drivstoffprisene er høye.
Men, - neida, - jeg tar så feil, så feil...
For da jeg klemte Flanørvogna forbi, tittet jeg inn i Golfen, - og hva så jeg??
To knøttsmå gamle damer, med nylagt hår og sikker godt dynket med parfymen Eau de Vie ("åddevi") som var på Harrytur.
De var bare så små at de ikke nådde opp over nakkeputa - og dermed så det ut som bilen var på smugletur selv.
- For jeg er ganske overbevist om at det var smugletur de var på, for slike små, gamle damer har ofte veskene fulle av glassflasker.
Ingen smugler så mye som dem, - og utspekulerte er dem også.
For, fru Knutsen, - som har brukket lårhalsen og dermed ikke kunne være med - skal selvfølgelig også få sin flaske med Eau de Cologne.
Så derfor har de handlet kvoten hennes også...
Julepizza....
(15.12.2011)
En gang i måneden møtes vi, - den harde kjerne i Norsk Motorlitteratur Klubb.
Tirsdag hadde vi julemøte med julepizza og risgrøt, - men julebrusen ble byttet ut med Cola.
Jeg har vært medlem av denne klubben i mange herrens år, og vært på de fleste møtene.
Norsk Motorlitteratur Klubb er for sånne raringen som meg (bl.a), som samler på billitteratur.
På det øverste bildet sitter Fossum med bollemagen mellom Erik Anderson (t.v) som bl.a var journalist for Norsk Motorveteran.
Han med brillene heter Oddvar og sendte sin sjeldne Imperial cabriolet til USA for så å kjøre Route 66 med den fra Chicago til Los Angeles.
Når "routa" var kjørt, ble bilen sendt hjem til Fredrikstad igjen i container.
Oddvar kjøpte forresten bilen sin i California og fikk den sendt til Norge med California Shipping.
Da han et par år senere kom på nytt til CS for å sende bilen hjem, - husket de bilen godt.
En bil som bare er produsert i litt over 600 eksemplar.
Til høyre, han med julecapsen som griper etter Cola Light'en er Ole Trondsen.
Bidragsyter til Amcar og et levende leksikon på amerikanske biler i Norge. Ole har en billedsamling på godt og vel 40.000 bilder av disse bilene og nevner man et registreringsnummer så lener han seg bak i stolen og sier; "Ja, - den ja... "
Og så kommer den historikken om bilen som er verdt å vite...
Ole har også en av norges aller største private samlinger av modellbiler i skala 1:18. Hele hjemmet hans er som en diger leketøysbutikk.
Nestemann, - Asbjørn Bergsmark har norges aller største samling av salgslitteratur (bilbrosjyrer).
Selv har jeg nok en av de 10 største samlingene av bilbrosjyrer i Norge - men er rene smågutten i forhold til dem.
Alle "de harde kjernene" er helt forskjellige som personer, - men du verden så morsomt vi har det på møtene våre.
Fossum Grafiske...
(15.12.2011)
I mange år var jeg redaktør for veteranbilklubben her i Østfold, og stod for produksjonen av medlemsbladet.
Den gangen var det mye klipping og liming av sidene - som deretter ble kjørt til trykkeriet der alt sammen ble kjørt gjennom en diger kopimaskin - også kom bladet ut i andre enden.
Så har jeg hatt pause i bladproduksjonen i 10 år nå, - men ble spurt her i høst om jeg kunne tre inn som ny redaktør igjen siden gårsdagens redaktør ville gi seg...
Og som sagt så gjort. Plutselig var jeg redaktør igjen med ansvar for å skrive masse bilstoff, ordne bilder og ikke minst - ta bildene dersom ingen andre hadde tenkt på å ta bilder.
Så må alt sammen settes sammen, - og vips så har man laget et blad fra perm til perm.
Men i "vipsen" må sideoppbygging planlegges, Fossum Grafiske Design (som er et datterselskap av Fossum Flanørbedrift) må gjøre jobben sin, samt at Fossum Korrektur (som også er et datterselskap av Fossum Flanørbedrift) må sjekke alt for skrivefeil.
Jeg synes det er morsomt å holde på med slike saker, - og heldigvis så har jeg med meg en redaksjonskomite som skal bidra med stoff til bladet "mitt".
For et par dager kom første eksemplaret tilbake fra trykkeriet, - denne gangen er det ikke mye klipp-og-lim siden alt lages på data'n og man bare leverer hele greia på minnepenn til trykkeriet.
Jeg var ganske spent på hvordan bladet kom til å bli, - en ting er å se det på skjermen....der kan alt se bra ut.
Heldigvis var alle bildene der de skulle være, - de er bearbeidet og gjort høyoppløselige samt "cmyk'et".
Teksten var også der den skulle være, - selv om jeg hadde klart å kalle Asbjørnsen for Amundsen.. Tabbe..
Så nå er 600 eksemplarer på vei ut til postkassene mens jeg har begynt å planlegge " nr 1 2012".
For 25 år siden....
(12.12.2011)
Tenke seg til at det er nesten 25 år siden bildet over ble tatt.
Jaja, - SOM man så ut på den tiden.
Tynn og mager, som en underernært Senjaværing totalt uten badestrand-muskler...
Og sjekk hårmanken da, den er imponerende. Det ser jo nesten ut som om man har fått strøm i seg. Flere tusen volt faktisk.....
Også skoene da, - og de hvite tennissokkene.
Nei og nei og nei og nei....
Noe moteikon var man vel ikke, sett med dagens øyne.
- Men det var jo sånn alle så ut på den tiden. I allefall dem med "kort" hår.
T-skjorta husker jeg også...
Den ble kjøpt i Kristiansand et par dager før dette bildet ble tatt.
Det gjorde forresten den svarte buksa med de trange bukseleggene også.
Og det er klart at når man er på hjemtur fra Det Bløøøde Sørland til Bardufoss i 240Z som gikk på steroider - ja da blir man sliten.
Skjorta og buksa ble puttet inn i vaskemaskina samtidig, bryteren ble vridd til 60 grader - og etter at AEG'n hadde arbeidet seg gjennom vaskingen, alle skyllingene - den siste med inntak av litt for mye skyllemiddel kjøpt på tilbud hos "han Rokstad" som hadde nærbutikk på Andselv - og deretter sentrifugert på rasende 1200 omdreininger i det vide og brede...
Ja, da kom begge klærne ut av luka med samme farge.
240Z'n ble handlet inn da jeg gikk på Kjevik og fikk litt militær skolering i hysj-hysj saker. En annen 240Z som jeg hadde ble byttet inn, for den blå Z'n var bare såååååå rå at den MÅTTE jeg jo bare ha..
Under panseret var det trykket ned en 2.8 liters "høvelbenk", tvangsforet med innsprøytning etter klystermetoden (som en annen har beskrevet det så fint), en høvelig turbo hang på siden av motoren som igjen var skrudd fast i en diger Borg Warner T5 girkasse.
Forøvrig samme kasse som satt i Chevrolet Corvette.
Bakerst var det forsterket differensial som fordelte kreftene ut til hvert bakhjul.
Om du synes bilen ser lav ut? Jaaauda, det er bare spesialsmidde fjærer som svensken Thomas Alsterfalck hadde laget til den. De var stiiiiiiive og bilen satt som et strykjern i svingene.
Dessuten hadde bilen store felger, hele 15 tommer.. Det var digert på den tiden, - men bilen krevde så store felger siden bremsene var hentet fra Jaguar XJS med 12 sylindret motor.
Høres bra ut?
Den gikk bra også, for hver eneste dag så var det "kontrollmålinger" både av akselerasjon og høye hastigheter.
Og bilen holdt, - merkelig nok.
Det var mange som ble overrasket når de prøvde seg, enten om de hadde 2 eller 4 hjul. Flere motorsykler måtte melde pass, og det var vel ingen andre biler så vidt jeg husker som vant noen av kappkjøringene.
Og dem var det mange av...
Selvfølgelig så var ikke 240Z'n godkjent med monstermaskineriet, men hva gjorde vel det?
Bare bilen gikk, så var det greit nok....
Jeg vet at jeg har hatt mange passasjerer som har vært stroppet med 4-punktselene i sportsstolene og blitt bilsyke (og nervesvake) etter en liten testrunde med meg.
Unnskyld.......!!
For - fremdeles når jeg kommer "hjem" til Bardufoss og vi havner i lystige lag, så kommer den ene historien etter den andre fram om "da du passerte han Storaa (kjøreskolelærer'n min) i 200 km/t med 4 låste hjul... - eller da tykktarmen til passasjeren hang nesten på utsiden av kroppen i svingene ved Andsvannet - eller da den blå Datsunen passerte Andselv sentrum sidelengs...."
Bilen (og kjøringen) har satt varige spor i folks hukommelse.
Særlig "han Lars" sin hukommelse... For hver gang jeg treffer den koselige Skoelvdalingen, - ja da mimres det voldsomt..
Bildet ja..
Litt avsporing her, - men bildet er tatt på Saltfjellet på vei hjem fra Kjevik.
Senere på dagen, da vi kom inn i Troms fylke - da kom vinteren...
Og sommerdekkene hadde ikke akkurat overflod av mønster.
Morsomt !
Winterwonderland....
(12.12.2011)
Jeg var en liiiten tur hos Biltilsynet i Drammen, og det er jo alltid ventetid for å komme inn når man besøker denne offentlige institusjonen.
Og sånn skal det jo sikkert være, for man skal jo liksom stå der med hatten i hånden og veie sine ord.
Drar man en liiiiten spøk bare for å være trivelig, så dukker den ene feilen opp etter den andre på bilen, - og det er plent umulig å få bilen godkjent.
Derfor er det best å holde helt kjeft når man står der, - og passe på at alle papirene ligger i riktig rekkefølge sånn at Biltilsynsmannen slipper å spørre etter noe. Da vil man jo bare sette han i et dårlig lys, og ENDA en ny feil dukker plutselig opp på bilen...
Men, en som ikke brydde seg om å holde munn eller "bare" komme med en sliten Volvo 240 som det finnes en million av bare her på Østlandet - var den eldre karen som hadde med seg Forden sin for å få den godkjent.
Vel, ikke nok med at han hadde èn Ford, - han hadde med seg TO Forder.
Begge røde med hvite striper..
Og når man har hele TO Forder og tilbyr Tilsynskara en liten prøvetur på plassen med begge, - ja DA blir tonen bra.
Man kan til og med spøke så mye man bare vil...
Og selvfølgelig blir bilene godkjente UTEN mangler.
Begge to...
Selv om det ble kjørt uten prøveskilt...
Man trenger jo ikke være bilinteressert for å se at dette ikke er hverdagskost.
Den "flate" bilen taler jo sitt tydelige språk, men den røde Mustangen er ikke noen vanlig Mustang.
Shelby GT 500 heter den, og har stort sett samme maskineriet som den "flate bilen" har. Originallevert med kompressormatet motor, - som får mageflesket til å flytte på seg når man tråkker ned fjøla.
En "værstingmustang" med andre ord.
Hvordan "min" kontroll gikk?
Joda, - Tilsynskarene var fremdeles "high on Fords" - nesten som de gikk på Speed...så jeg kunne til og med tillate meg en liten spøkefull kommentar om hvor heldige de hadde vært......og dermed stod det GODKJENT stemplet på papiret mitt...
Men stakkars han som stod bak meg i køen, - for når det var hans tur - ja da hadde Ford-rusen gått over....
Ny firmabil....
11.12.2011
Nå har Konsernsjefen fått seg ny firmabil.
Å få seg en sånn liten franskmann var slett ikke enkelt, da det ikke var noen som brydde seg om å ta Konsernsjefen alvorlig.
To forhandlere sølte bort avtalen uten i det hele tatt å forstå at her var det muligheter for enda et kryss på statistikken som alle bilforretningene sloss om.
Og gjett hvem som skal gni salt i såret på disse selgerne og vise dem hva de ikke fikk levert.
Konsernsjefsvogna har en ganske så høvelig motor som pusher (heter det det?) godt i fra med et imponerende dreiemoment, - har stive fjæringer og absolutt, absolutt alt utstyr som er tilgjengelig.
Inkludert internett..
Selv Konsernsjefen som har kjørt det aller meste ble ordentlig imponert.
Desembertrafikk....
(10.12.2011)
Det er mye trafikk på E6 gjennom Østfold, antakelig en av landets mest traffikerte veien med ca 25.000 biler som passerer hvert døgn.
Tidligere ble veien kalt "Dødsveien" da E6 kun hadde en kjørebane i hver retning, og veien bar navnet med rette.
Også under utbyggingen av E6 til to filer i hver retning var det mange som døde i stygge ulykker.
Jeg var selv vitne til et par av dem, og bare på grunn av at våre folkevalgte ikke bevilger nok penger, - så må vi leve med ulykker.
Men, - tilbake til bildene.
Disse bildene er tatt lørdags ettermiddag da trafikken var rolig - og jeg liker å ta bilder i skumring eller mørke uten blitz og med lang lukkertid.
Jeg har klart å ødelegge stativet mitt, så bildene er tatt med håndholdt kamera med bildestabilisator.
Kanskje ikke 100% klart, men greit nok.
Hvordan jeg tok bildet??
Jeg bare parkerte Flanørvogna på fortauet på en bro som går over E6 og stilte meg opp for å ta bildene.
Siden jeg ikke har stativ lenger, tok jeg ca 25 bilder med forskjellige lukkertider - der ca 23 (sånn røfflig) ble mislykkede...
- Og forresten, - det skjedde en nestenulykke da jeg stod parkert for å ta disse bildene.
En gammel, åreforkalket dame som slettes ikke hadde noe ute å gjøre på denne tiden av døgnet var selvfølgelig ute for å lufte rullatoren sin.
Det har seg sånn at Kiwi-butikken ikke er langt fra der jeg stod parkert på fortauet.
Hun valgte da å bryte seg forbi Flanørvogna, - og vandret midt ut i kjørebanen. Og selvfølgelig kom det en bil kjørende som nesten tok med seg dama, rullatoren og kamferdropsene i Kiwiposen. Det var NÆRE på !!!!!
Hun mumlet noen sure gloser til meg, - og jeg svarte bare at; SÅNN går det når ikke våre folkevalgte bevilger nok penger til å bygge bredere fortau til å parkere på !
Flanørvogna ute på oppdrag....
Som sagt, - bilder uten blitz i mørket er morsomt, - slik ser det ut gjennom frontruta på Flanørvogna når man er på vei hjem..
Ja, no har eg klart det igjen...
(06.12.2011)
Jada, no har jeg klart å gjøre det som jeg bare har gjort et par ganger før. Hatt platekontakt med en annen bil.
Og selvfølgelig så er det Flanørvogna som har fått gjennomgå.
Igjen.
Jeg ble nemlig torpedert av en Mercedes ML i ei rundkjøring, den digre firehjulstrekkeren forsøkte å smette foran meg, og ga full gass for å klare å skyte inn foran meg.
Men....jeg kom også i god driv, - og jeg firte ikke...
Eller nesten ikke.
Selv om jeg bremset og ønsket jeg hadde ABS var det ikke til å unngå at jeg rensket hele siden på ML'n, så airbag'er og pyntelister sprutet. Det var en "fin" skade som strakk seg helt fra framskjermen og helt forbi støtfangeren bak.
Jeg fikk en god "trøkk 16" selv, og fortsatte i en helt annen retning før jeg fikk stoppet - og regnet med at nå, - NÅ... Nå var det over og ut for Flanørvogna engang for alle.
Men, neida.
Etter å ha konstatert at det nok var skader for et sekssifret beløp på tyskertralla var overraskelsen stor da jeg oppdaget at det kun var småskader på vogna mi...
Det ble ganske stille da vi stod og tittet på ripene og den bittelille bulken i framskjermen min.....
Ikke rart man blir litt skadefro og litt ovenpå - så jeg klarte ikke å la være å spørre Mercedeseieren; "Jajaja..., du blir vel fri for bil et par-tre uker nå du da...??"
Liten tue hadde veltet stort lass........................
Jeg tar tilbake ALT jeg har sagt som ikke er noe fint om Flanørvogna, - og bare konstaterer at DET ER EN GOD BIL !!!
Kraftverk på hjul....
(30.11.2011)
Ja, - nå har jeg sett DET også...
En 2CV ELBIL !!!!
En eller annen med en god porsjon kreativitet har gått løs på en stakkars undermotorisert 2CV og bygd inn elmotor, sikringsskap og en HAUG med tunge batterier.
En 2CV med elmotor må jo antakelig ha flere krefter enn en 2CV noen gang har hatt...
Det må være et syn å se en 2CV som jo har relativt karateristisk lyd - suse avgårde helt lydløst gjennom bygatene.
Jeg tar av meg hatten for pågangsmot og ikke minst oppfinnsomhet...
Æreskunde...
(20.11.2011)
Det er ikke småtteri til timer Flanørvogna har stått på verksted i de tre årene jeg har stått som den stolte eieren av den.
Jeg har forsøkt å stelle godt med den, passe på at det som har gått i stykker har blitt reparert - og på en måte komme feilene i forkjøpet.
Det vil si å skifte ut saker og ting FØR de har ramlet fra hverandre.
Og det har fungert bra....
- I teorien.
FOR; Når de tingene som har begynt å bli slarkete har blitt byttet ut og man endelig kan sove godt om natta - hva skjer når man våkner opp.
JODA, da går noe annet i stykker når man er ute å kjører igjen... Saker og ting som man ALDRI kunne tenke seg var i faresonen for å gå i stykker...
Og da er det huff og gruff igjen og nye utgifter.
Sett over de tre årene, så hadde jeg nok fint kunne kjøpt meg en dobbelt så dyr Flanørvogn om man hadde lagt alle reparasjonsutgiftene sammen...
Men NÅ (enn så lenge) er bilen i orden. Riktignok starter den ikke når graderstokken kryper under frysepunket (men sånn har den jo vært en stund så det er jo ikke noe nytt).
Man får bare nyte Flanørvogna så lenge den holder seg på hjulene, og stelle like fint med den som før.
Jo, forresten - jeg var og vasket Flanørvogna her om dagen, - kjørte den gjennom vaskemaskina på bensinstasjonen.
Da skjedde det noe mildt sagt merkelig....
Displayet på dashbordet som vanligvis viser datoen begynte å blinke - før det viste "PEN" der datoen skal stå.
Ren og pen.........
Etter et halvt minutt slukket "PEN" og datoen kom tilbake.......
- Hvem sa at biler ikke har personlighet???????
Stahlberg - promobiler...
(04.11.2011)
Er det noen som husker disse plastikk-bilene fra 70- og 80-tallet?
Jeg har nemlig vært på mørkloftet hjemme og funnet noen av mine gamle lekebiler.
Disse plastbilene i skala 1:20 er produsert av Stahlberg i Finland og er nå samleobjekt De Luxe.
De ble egentlig bare distribuert via bilforhandlere, men familien Elverum som hadde/har Bokhandlen på Bardufoss hadde disse i lekebil-sortementet sitt.
Jeg husker jeg hadde mange av dem, også en del Volvo 240/260/340/360 samt Daf 66.
Husker jeg ikke helt feil, hadde jeg også et par Mercedes W123'er også.
Samt Golfen under som ble kjøpt da vi var på ferietur i Byske i Sverige en gang i 1978.
Siden jeg nå har store biler - og en gedigen samling av andre modellbiler driver jeg og selger saker og ting på QXL.
Om du har lyst til å bli eier av noen av Stahlberg-bilene eller andre ting jeg selger - klikk DENNE LINKEN for å komme til QXL.
Under:En helt ny og ubrukt Volvo 760 GLE - rustfri sådan !!!
Ja, dette hadde vært saker...
(03.11.2011)
Hmmmmm, om jeg vinner jackpot'n i Vikinglotto'n så er det mulig jeg bytter ut Sjefsvogna fra 1990 med denne Sjefsvogna her.
Nye Mercedes CLS er en meget vakker bil synes jeg. En del av mine bil-venner liker den ikke, men jeg kunne meget godt tenkt meg en...Mercedes var vel først ute med 4-dørs sedan/coupe karosseriet, tett fulgt av en annen vakker bil, nemlig VW Passat CC.
Mercedesen over er en 250 CDI og bildet er tatt på Bilens Dag her i Sarpsborg. Da fylles hele gågata opp med biler fra forhandlerne i byen, - og "windowshopping" får en helt ny betydning.
Bayerbrakka kostet vel halvannen million tror jeg - og vil kanskje være et mulig sjefsbil-objekt om 20-25 år om man legger bort en krone nå og da...
Første bud er kanskje å selge Berlingoen (altså Flanørvogna) som er mer eller mindre inne på verksted hele tiden...
Bildet under viser sjefsinteriøret !
Men..................hvor er girstanga???
CARS 2......
(01.11.2011)
Tidligere i sommer, den 5. august hadde Cars 2 premiere, og 3 blad Fossum hadde selvfølgelig fått billetter på første rad.
Selvfølgelig på første forestillingen på premieredagen.
Fossum senior, altså han Finn - far min, er ikke så veldig bevandret i historien om Lynet Mc Queen, Bill, Doc Hudson og de andre i Radiator Springs, - men junior har helt sikkert sett Cars 1 filmen over 1000 ganger og kan alle replikkene utenat.
Og selvfølgelig har jeg fått med meg filmen mange ganger.
- Og SOM vi har ventet på oppfølgeren....
Men, dessverre som det så ofte er, så er 2'ern langt fra så bra som originalen.
Helt borte var stemningen fra første filmen, om tidsklemma, om det å stoppe opp og ha tid til å lukte på rosene, la hysteriet gå sin skjeve gang og bare nyte livet. - Men også om tiden som går, og hvordan tiden kan stå stille når "veien blir lagt om".
De koselige bilene som bodde i Radiator Springs i Ornament Valley var også borte vekk, - i denne filmen møter vi alt det som den første filmen forsøkte å ta oss bort i fra...
Nei, - det hele var en gedigen skuffelse.
- Og han tunghørte Finn, - altså far min som bare har hørsel på det ene øret var mer eller mindre sjokkskadet etter lydnivået og kaoset på silverscreen...stakkar.
Men junior, han syntes filmen stod til en 6'er...
Sjefsvogna ferdig....
(01.11.2011)
Nå er endelig sjefsvogna ferdig - i allefall for en stund.
Den gamle, billige Mercedesen som jeg kjøpte i fjor for å ha til vinterbil - overvintret og oversomret i garasjen.
Alt jeg håpet på var jo at den kanskje skulle holde i et par måneder og at jeg kunne få et par tusenlapper for den i vår, - om ikke huggeren ville ha den.
Men så var det jo sånn da.......at på veien hjem etter bilkjøpet så oppdaget jeg jo at denne rimelige Mercedesen kjennes jo helt ny ut.
21 år gammel med fortsatt nybilfølelse...
I hanskerommet lå et komplett utfylt servicehefte, haugevis av kvitteringer på alt som hadde blitt gjort med den - samt håndskrevne lapper på vedlikehold utført for egen hånd.
Sjefsvogna er jo som nevnt lenger nede på siden her, en 230E som er ganske ribbet for utstyr.
Det eneste som ble krysset av for på bestillingslista var Automatgir, soltak, metallic lakk, farga ruter og skinnratt.
Og nakkestøtter bak, dersom ikke det hørte til standardutstyret..
Som nevnt tidligere så har jeg nå fått tatt det lille som var av rust på bilen, brukte felger og dekk har jeg fått tak i, jeg har forsøkt litt forskjellige fjærer - både høye og altfor lave og endte opp med å montere originale Sportline-fjærer.
Brukt "Karo-interiør" med rutete mønstre og sportsseter har jeg også fått tak i fra en delebil med ledningsbrann som jeg kjøpte i Trondheim.
Og nå da, - nå har jeg nesten ikke råd til å bruke bilen....som jo bare skulle være en rimelig vinterbil et par måneder.
Den skal i allefall ikke kjøres i stykker i saltsuppa på vinterveiene her nede, - nei det har jeg ikke samvittighet til...
Det er nå helt sikkert....
Selv om Sjefsvogna har gått langt (2x pi = 314 314) så har den mange mil igjen. Den kan jo knapt være innkjørt......
- "Eg får no ta vare på den, også får vi no se da...." har jeg sagt et par ganger, - jeg har i allefall fått et forhold til den også - akkurat som de fleste andre bilene jeg har eid.
124'serien til Mercedes er blant mange Mercedes-entusiaster og ikke-entusiaster regnet for å være en av de beste modellene som har rullet ut fra fabrikkslokalene i Stuttgart.
Over 2.5 millioner eksemplarer ble produsert mellom 1985 og 1995, og de størst utgavene hadde til og med V8 under panseret. !!!! !!!!!
- Det drømmer jeg jo IKKE om...................
Impulskjøpet av den billige dødsbo-Mercedesen har i allefall ført til at jeg nå har investert i medlemsskap i Mercedes Benz-klubben.
- "..også får vi no se da....", - jeg følger bare bittelitt med de V8-utgavene som ligger på tyske nettsider....
Vi har goooode veia...
(31.10.2011)
Det var en kveld her forleden jeg satt og plukket meg i nesen og tittet på TV da plutselig Liv Signe Samferdselsminister dukket opp og sa at " Vi har gooooode veia her i Noreg..."...Vi har kanskje det - men faktum er at jeg har vært ute på langtur med Flanørvogna og hva var resultatet av det?
Joda, - selv om jeg byttet mesteparten i fjor så har jeg også i år måttet spandere på meg nye bærekuler, nye endeledd, nye "kjøttbein" (stabstag), nye dempere og nye fjærer på Flanørvogna.
For det banker og slår i humpene, og jeg kan ikke forstå at i Nordland der dette bildet er tatt - der mange mil av E6 er så smal at den ikke har gulstripe på midten engang - at vi har gooooode veia.
Underteksten på skiltet sier vel sitt det også - selv med nylagt asfalt i knappe 2 cm tykkelse, så humpet det fortsatt...
Den bilen tar forresten knekken på den Fossumske økonomi - det er ikke småtteri som har blitt kostet på Flanørvogna...
- Men det er en annen historie...
VAKKER OG FORFØRISK...
(31.10.2011)
Endelig er Alfa Romeo Giulietta tilbake.
Hun ser GLIMRENDE ut - sier motorpressen.
-Tja..
Hun er varmblodig - sier motorpressen.
-Joda...
Du blir blendet av henne - sier motorpressen.
-Hæh?..
Profil, hekk og front er umiskjennbare - sier motorpressen.
- Uten tvil...
Hun er ikke retrodesign-romantikk - sier motorpressen.
- Neeeeei...kanskje ikke..
Hun har et stort og bankende hjerte - sier motorpressen
- Som rimer på SMERTE...
Hun er spesiell - sier motorpressen.
- Uten tvil...
Hun er vakker - og forførende - sier motorpressen.
- Joda, uten tvil - bare ikke på mitt bilde.
Med 10mm vidvinkel blir denne vakre skapelsen som plutselig gjorde alle konkurrentene i "Golf-klassen" 5 år eldre litt rar og bred mellom øynene - men du verden som jeg gleder meg til å få tatt hun ut på en lengre prøvetur en dag.
For Julietta er tilbake - og takk for det !
Å nei og nei.........
(31.10.2011)
Å huttemegtu...
TENK at noen hadde stukket av med 2/3 deler av Porsche 911'n og bare lot det være igjen en Porsche 303,66...Og det vil jo ingen ha, så den gikk rett i søpla.
Dessverre så var ikke stueveggen stor nok - ellers så hadde den blitt med hjem, for TENK hvor mye finere det hadde vært enn all de forferdelige bildene av gamle, skrukkete familiemedlemmer som nå er spikret opp over TV'n.
Nei, - det var nok en tabbe å la 303,66'n ligge igjen - om jeg ikke hadde fått plass til den i Stua - så har vi sikkert fått plass til den over senga.......
BUUUUUUUUUURN....
(31.10.2011)
I sommer var jeg på Børnetreff hos Veng i Halden.
Du har kanskje hørt om Veng tidligere, - de har skjermer, støtfangere og lykter og sånne ting til alle bilmerkene. Det som vi kaller for piratdeler.
Og ikke bare selger de massevis av deler, men de arrangerer også et treff der du kan komme og burne ut dekkene dine - helt lovlig.
Nå har jeg vel burnet det meste i fra meg, det er ikke få bakakslinger som har møtt sin overmann, - og jeg må ærlig innrømme at tankene gikk mange år tilbake da jeg stod med kameraet for å ta bilder av "galskapen".
Jeg skulle heller ha vært her med den gamle Datsun 1200'n jeg hadde i min grønneste ungdom. Den hadde dårlig med bremser på bakhjulene, og vi burnet omtrent daglig. At det i det hele tatt gikk å burne med 1171 kubikk og 185/60x13-dekk var en prestasjon i seg selv - og jeg skulle ønske jeg kunne stått på "startstreken" med den.
DA skulle Haldenserne fått hakeslepp....
....men man gjør jo ikke slikt lenger da.... (kremt).
Jeg skulle ønske det var lukt på bildene, for som dere ser av bildet under - så var det mye røyk.. VELDIG MYE !!
Alle kan vel se Buicken på bildet - og alle kan vel se at den burnet til bakdekkene eksploderte.
DET var saker !
De som husker da Il Tempo Gigante tok løs kjenner nok nesten igjen dette bildet. Asfalten krøllet seg nesten.Jeg har sagt det før - i "Haillden" er de litt gærne...
Og det beste av alt - det var helt lovlig !
TRØKK sa det...
(31.10.2011)
TRØKK sa det - og dermed ble det bråstopp for denne BMW'n. En som ikke sjekket dødvinkelen før han skiftet fil - sendte tyskerbrakka rett i "firkanten" som stod i enden av Autovernet.
Og selv om det ikke akkurat ser ut som om bilen var veldig mye skadet - så lyver ofte bildene mer enn 1000 ord.
BMW'n kan nok snart kjøpes på Byggmakker som nygalvaniserte skruer med forsenket hode - for den var klar for høgger'n.
- Og bilen som skiftet fil?
Nei, - den har vi ikke sett noe til.....
Ikke rart det er mørke skyer i horisonten..
Nye Chevrolet Pickup ???
(15.07.2011)
Som kjent så går det litt dårlig med den amerikanske økonomien og GM og de andre bilfabrikkene der borte i Junaiten har hatt sitt å stri med.GM måtte be om et kjempelån og en del bilmerker forsvant.
Og som kjent så elsker jo amerikanerne sine "Truck'er" Det virker jo som om annenhver familie borte i Statene har sin Truck, - og Ford F150 er jo den mest produserte bilen, ever..
Så derfor var det en liten a-ha opplevelse da vi kjørte forbi en Chevrolet forhandler der det stod en haug av små pickup'er og Van'er på utsiden.
Dette måtte sjekkes nøyere, for kunne dette være noe for pannekakespisende amerikanere.......? Nei, det virket litt for utrolig.
Pickup med dobbelcabin.. Såkalt CrewCab...
Det er vanskelig å få vist på bildene hvor små bilene egentlig var, men ta en titt på nakkestøttene i bakruta. Det gir et lite innblikk i de små bilene.
Heldigvis visste det seg at det ikke var amerikanske Chevroleter som stod linet opp utenfor forhandleren, men et kinesisk bilmerke som vi nok i løpet av noen år kanskje for stifte nærmere bekjentskap med.
Bilene het FAW og virket ikke så veldig interessante.
Prisen for bilene varierte fra 6000,- til 8000,- Euro.
Berlingo med BH ???
(15.07.2011)
Nei og nei og nei, SÅNN skulle jeg ha hatt !!!!
Berligo med BH hadde vært noe. Der nede i Tyrkia kom jeg over denne halvsøstra til Flanørvogna, en Peugeot Partner med BH.
For den svarte leppa på panseret kalles "bra" (BH) i USA, og jeg var ikke klar over at det ble produsert noe slikt til disse varebilene.
Og, det er kanskje på tide å henge på en tettsittende BH på Flanørvogna, for en kvart million kilometer begynner å sette sine spor.
Etter å ha saumfart hver eneste side på Internett fant jeg faktisk en selger som solgte BH'er til nyere Berlingoer. I Tyrkia...
Etter å ha sendt han en mail ser det derimot ut som om det bare får "henge og slenge" på vogna.
Å få svar på mailen ser dårlig ut.
Et annet alternativ, noe dyrere vel og merke - er jo å handle en BH til siste generasjon Berlingo og så handle seg ny Flanørvogn.
Transport o'hoi...
(15.07.2011)
Jah, da er Fossum tilbake etter noen fryktelige dager i Tyrkia. Jeg trodde det skulle bli litt avslapping, men i den varmen der med temperatur som ikke datt under 30 grader om natta, og oppimot 50 grader i skyggen på dagen var det ikke noe særlig. Fysjameien....
Takk og pris for at jeg nå er tilbake i regnværet og 12.5 grader her i Sarpsborg.
Her kan jeg nyte dagene i sølespruten uten å bekymre meg over at det ikke var mulig å få seg en kald dukkert i "Meddelhavet" som hadde nesten kroppstemperatur, og var så salt at man fløt helt av seg selv. Vannet var forresten så klart også at man lett kunne se bånn. Nei, man føler liksom ikke at man svømmer i ordentlig sjøvann da.... Og alle de irriterende småfiskene som man også så.. Tenke seg til alt hva de gjorde fra seg i vannet der. Ikke rart de hadde måttet salte det så mye....
Nei, takke seg til å måtte arbeide litt for å holde seg flytende (og ikke få kuldesår) når man bader borte i grumsete Høysand. Der er det forresten så mye alger at halve fotosyntesen antakeligvis foregår der...
MEN, som vanlig kom jeg hjem med bortimot 1000 feriebilder, riktignok de aller, aller fleste av biler og andre kjøretøy, men også noen bilder av palmer, trær, lyktestolper og bygninger. Ofte med ett eller annet kjøretøy parkert foran...
Og ikke nok med det, når jeg tar bilder blir det ofte "temabilder", og som den ansvarsbevisste og engasjerte fyren jeg er, - så ønsket jeg å se litt på hvordan de der nede i varmen tar seg av transportløsningene.
Så gransk bildene og klikk gjerne på dem for å få dem større.....
5 meters last er ikke skummelt, det var helt vanlig siden det ikke var lavt under taket i de tyrkiske tunnelene og at strømledningene som evt gikk over veien allerede var røsket i filler og lagt i rør under veien i stedet...
"Tømmerbilen" passerer i god fart, og som man ser så er trestokkene pent stablet og i allefall noen av dem sikret med et par meter tau....Litt løk på vei. Alle sekkene var stablet for hånd.
Litt poteter på vei... Disse sekkene var nok også håndstablet og som man ser, forsvarlig bundet sammen med tau...
Propanbilen kjørte i stykker bakhjulet sitt og ble bare parkert ved siden av et digert hotell i påvente av et nytt bakhjul. "Skapet" med propanflaskene ble låst og siden har ingen gjort noe med noe som helst.
Hadde nok stått der i noen år, får håpe det ikke fatner varme i nærheta.
En gammel Leyland arbeider seg oppover den slakke motbakken så svartrøyken står. Det var ikke bratt, og gikk heller ikke så fort. Man kunne lett sykle i fra den.På planet har den en annen lastebil, og i kassa på den - en trikk.
Alt sammen forsvarlig festet med et par meter med tau...
Sigøyner-container med dieseltanken på taket. Først trodde jeg det var vanntank som stod på taket, men med nærmere undersøkelse luktet det diesel av slangen.
En moped på tur (i skuffa)...
En annen moped, denne gang med mopedist også - på tur (i kassa)...Så feide brusbilen forbi i bortimot 100 km/t. Og får man ikke plass inni bilen til varene, så stabler man dem på taket også. Kun en liten ramme holdt flaskene på plass... En bråbrems eller hard sving, - og all brusen ville ramlet i bakken.
Enda godt det ikke var Cola på taket....
Her drar 360 sekker - eller 18.000 kg sement forbi. Alle sekkene håndstablet pent og pyntelig. Jeg forstår om tyrkeren som står bak denne lastingen klager over smerter i skuldre og rygg etter at arbeidsuka er omme......
Her er det ekspresslevering av øl, kullsyrepatroner og litt vann på gang.
I allefall om man ser på farten de passerte i. Og alt sammen ligger løst på bilen....
Og helt til slutt i denne seksjonen, en haug med vannmeloner på vei, - denne karen hadde lagt en diger presenning over dem.
Men DeSoto var ikke død....
(15.07.2011)
Med tanke på at DeSoto forsvant allerede i 1961 i USA så hadde jeg ikke oversikt over at det fortsatt ble produsert biler under dette navnet.
DeSoto var jo et Chryslerprodukt, og jaggumeg hadde denne nyere DeSotoen også Chrysler-merket i grillen.
Det viste seg etter at jeg fikk sjekket litt på nettet at DeSoto, Fargo (som også forsvant for mange ti-år siden) og Dodge emblemer ble brukt på lastebiler produsert av Chrysler i Tyrkia.
Noen hadde 6 syl bensinmotor mens andre kjørte med en 60-talls Dieselmotor på 4.2 liter og ca 70 hk produsert av Perkins.
Imponerende.
Fossum og Yacht'en...
(22.06.2011)
Yacht, cabincruiser eller daycruiser? Valgene er mange.
Nå er det finvær og da skal det handles båt. For skjærgården i Østfold og nedover svenskekysten er fin, og båt hører med til kystlivet.
Å kunne sige ut over Oslofjorden, over til Vestfold eller bare bortom Færder er jo drømmen på en fin sommerdag. Eller bare det å manøvrere skuta ut på bøljan blå til man finner en u-utforsket holme, gå i land der og fyre opp engangsgrillen og svi av noen sommerkoteletter kjøpt på Bunnpris på salg etter at frysedisken stoppet etter lynnedslaget i forrige uke.
I flere dager har jeg satt sjøbein, og i dag var Den Store Dagen da Yachten skulle hentes.
Men hvor finner man en skikkelig båt?
Tja, - det er jo bare EN skikkelig sjørøver her i landet, nemlig Kaptein Sabeltann.
Han har jo Den Sorte Dame, og da må det jo være flust med andre båter, - eh, "båder" som de sier, der nede på det blide Sørlandet.
Nå er det ikke jeg som har blitt skibsreder, men en tidligere arbeidskollega av meg som har gravd i madrassen og gått til innkjøp av et aldri så lite skip.
Jeg er bare bringeren, - eller henteren rettere sagt.
Først spurte jeg om jeg skulle ta toget til Kristiansand og tøffe sjøveien tilbake til Østfold.
DET ville kanskje by på et par problemer siden jeg ikke har Båtførerbevis, - men med litt flaks så hadde jeg kanskje truffet Østfold før eller siden...
Men, nei, - heldigvis ble det ikke sånn, - og iført seilersko, piratskjorte og sydvest liggende i bilen - så var det klart for å besøke Sørlandet.
Med lånt bil og henger uten bremser - som forøvrig har max fart på 60 km/t - så har jeg fått HELE Sørlandet på nakken for å lage en milevis lang kø både nedover - og oppover..
Og tur-retur "Kjuttavika" er det ca 600 kilometer...
(Det hadde kanskje vært like greit å bare puffe Yachten inn i varerommet på bilen og kjøre med bakdørene åpne slik at bare propellen stakk ut..
Det er forresten svært få forbikjøringmuligheter på den sørlandske hovedvei (bortsett fra der det er to filer) og en diger midtdeler er satt opp slik at absolutt ingen kan passere..
Cruisecontrolen stod på 60................ (en bitteliten stund).
Det ble etterhvert ganske ampert bak meg, så jeg tok sjansen på at "polisen" ville forstå hvorfor jeg kjørte i 80 med bremseløs henger..
Det gikk faktisk bra, jeg passerte en laserkontroll i 80 (i 80-sona) og ble ikke stoppet.
Mulig de ikke så Yachten som hang bak skap-vogna før jeg passerte.
Skip-o-hoi..
Saved by Fossum....
(20.06.2011)
I tolvte time, i siste sekund, – på siste linja i siste vers i Landstads Reviderte…. Så "close" var det.
Av og til har man bare flaks….
Denne
Datsun 1000 fra 1970 var levert inn til hugging på et huggeri her i
Østfold, – og selv om den var sist den sist ankomne bilen til huggeriet
så var det ikke noe de anså noen verdi å ta vare på.
Hjullasteren
som hadde sendt forrige bil i pressa og var nå på vei tilbake for å
hente Datsunen og sende den til de evige spikerfabrikker.
Det var
da Fossum kom labbende inn på huggeriet og fattet hva som var i ferd med
å skje, og som den lille mann på Den Himmelske Freds Plass, stilte jeg
meg opp foran bilen da hjullasteren kom for å avlive denne…
Etter
noe akkodering hit og dit, så fikk jeg hjullasterføreren til å sende en
annen bil i døden mens jeg sprang inn på kontoret for å høre om
vrakmeldingen var sendt på den….
…………og den lå som nr 2 i bunken….men var heldigvis ikke blitt meldt vraket ennå…
Så
var det tilbake til bilen for å få den bort fra køa med biler som
skulle i pressa… – og siden huggeren egentlig er en hyggelig mann….så
klarte jeg å berge bilen….og ble eier av en Datsun 1000 !!!!!!!! (som
allerede er “videresendt” til en annen entusiast som har bedre tid,
lagringsplass og gå-på guts enn det jeg har…)
Bilen ble kjøpt der og da, vrakmeldingen ble makulert og jeg fikk kontakt med forrige eier og skrevet salgsmelding…
En Datsun Sunny 1000 er ikke daglig kost lenger, særlig ikke når bilen er 100% komplett.
Så gikk jeg gjennom noen papirer på bilen og fant ut at den hadde gått i NordNorge, nærmere bestemt i Gratangen.
Jeg
ringte en kamerat som jobbet på Nissan der oppe, og han fortalte at i
2001 var bilen akkurat rundet 20.000 kilometer, og det ble byttet noen
bremsepumper på den.
Det var da en gammel dame som hadde den, og bilen var da helt som ny…
Hvordan
den har havnet her nede i Østfold vet jeg ikke akkurat, men bilen har
ikke vært på veien siden 2004 og har blitt noe lurvete her og der, men
etter en skikkelig rengjøring bør den ikke se så ille ut.
Fortsatt ser den fullstendig rustfri ut, og kilometertelleren står nå på 27.711 km…
Hvorfor den har havnet på huggeriet vet jeg ikke.
Men hadde jeg kommet 20 sekunder senere, så hadde bilen vært historie !…
Hmmmmmm....skeptisk....!
(19.06.2011)
Biltilsynmannen er mildt sagt SKEPTISK…"Knut Fossum, har du KJØRT denne gamle Fiat’en fra Nord-Norge og heeeeeeeeeelt hit til Østfold…???"
- Ja???? svarte jeg…
“Og hvor lang tid brukte du da???” - spurte Øvrigheta.
- Så lang tid som det tar å kjøre 1850 kilometer….svarte jeg…… Knapt ett døgn..
“Knut
Fossum, du er gal…hehe, nevn EN annen som gjør det samme….” sa
Biltilsynmannen…
“Det er jo ikke akkurat noen millionbil du har reist på
tusenvis av kilometer for å hente…”
“Hehe, du har altså kjørt 1850 kilometer helt fra Kvaløysletta (utenfor Tromsø) for så å bli stoppet EN
kilometer før du er hjemme..” fortsatte han.. “Det er jo rent for
gale…”
Men det gjør ikke noe så lenge alt er i orden…
“Uno 60S”, fortsatte han, – "Hva står S’en for?? – Sport eller Super??
“- Simpel” svarte jeg…
Etter en liten runde rundt bilen var alt bare såre vel…
- "God tur videre, Fossum, kjør pent med den fine bilen !"
Biltilsynmannen var hyggelig han, – og han skulle bare vist for en tur det hadde vært !
For det hadde vært litt av en tur...
Den 25 år gamle Fiaten hadde stått lenge og blitt brukt lite, og etter at dama som eide den, døde i fra den - ble det kun lagring i garasjen.
Så bilen nøkket og hakket, før den 2 minutter etter at jeg hadde overtatt den bestemte seg for å stoppe helt.
Jeg er sikker på at biler har sjel, og etter 25 års kjærlig bruk av en eldre dame, virket bilen vettaskremt da jeg overtok den.
Den nektet plent å gå, og det ble litt "småmekking" før jeg kom meg ned til Østfold.
Allikevel tok turen bare 22 timer !
Og da rusket som tettet forgasseren hadde kommet seg ut av sin trange passasje, - gikk bilen helt som en "ny" Fiat Uno.
Tre av i ufarlig retning....
(19.06.2011)
Dette er et scannet topphemmelig papirbilde fra tiden da Klossmajor Fossum var sjef for Frontruteskrapegruppa ved Håndjagerskvadronen på Bardufoss Hovedflystasjon.
En
viktig og betydningsfull stilling jeg fikk etter å ha gjort en
generaltabbe under en diger Natoøvelse……………. (fortsatt underlagt
taushetsplikt dersom ingen nedgraderer disse opplysningene…)
Måker eier ikke samfunnsånd.....
(19.06.2011)
Flanørvogna mi, – den arme Citroen
Berlingoen som nekter å starte om graderstokken kryper under 0 grader, men som jeg er så innmari glad i, har i all tid vært en yndet “blink” for
fugler med diarè. Særlig når Berlingoen har vært nyvasket.Og det er den jo vanligvis...
Og like vanligvis blir ladningen sluppet fra store høyder med en imponerende treffsikkerhet. Av og til når jeg har lagt meg om kvelden og alt har blitt helt stille, så hører jeg et "klask" utenfor soveromsvinduet..
Lett å få sove da, man ergrer seg jo IKKE over hva som akkurat skjedde på gårdsplassen.
Kun i enkelte tilfeller bommer måkene på målet, og slipper sin etsende last over nabobilen i stedet.
Skadefro?? Jeg nei...
Men,
nå har måkene blitt så husvarme at de med omhu velger seg de beste stedene på Flanørvogna – for å tømme sine skamløse innvoller som tarmen er fyllt med NØYAKTIG der de føler det beste punket er.
Og
nå nøyer de seg ikke med å sikte inn dette stedet der oppe fra et sted, og så se hvem av måkene
som treffer nærmest, – NEIDA, de lander på panseret og labber rundt
med sine plattføtter før de finner akkurat det stedet som ser finest ut, - og bæsjer…
Møkkafugler…
- Jeg er glad jeg ikke kjenner en personlig...
Va då hjul??
(16.06.2011)
Han hadde nok ikke kjørt uten hjul, den svenske Mercedesen som plutselig en dag stod hensatt i en avkjøring borti her.
Bilen hadde "sprengt" dør- og tenningslås og jeg heller mer til teorien om at man kan kjøre uten nøkkel, - men MÅ ha hjul for å komme seg fram.
Bilen var nok ganske så sikkert stjålet, og det var ikke noen vanlig C-klasse med parafinbrenner under panseret.
Neida, - dette var en C32 - dvs en AMG utgave med kompressormatet motor på 350 hk.
Jeg kan tenke meg at dersom biltyvene bare var en bitteliiiiiten tanke bilinteressert - så hadde det vært litt av en tur Mercedesen hadde vært
med på.
Felgene som hadde stått på bilen hadde de i allefall hatt tid til å ta med seg, - de ligger sikkert a) Til salgs på nettet, - eller b) står på en annen fin Mercedes.
Godsaker !
(15.06.2011)
I dag har jeg dratt hjem noe jeg i grunnen ikke har så veldig bruk for,
– men jeg hadde sånn “med-ynk” for disse felgene som stod på en bil på
Huggeriet borti svingen her.
Jeg hadde sett på dem da jeg var på dette huggeriet og
fikk berget ut den gamle Datsun 1000 som var blitt levert til hugging. Den som bare var kjørt 27.711 kilometer siden ny, og som Anders overtok av meg.
– Og da jeg var
innom huggeriet i dag så var "Dagen" kommet for bilen som hadde disse
felgene.
Eller det vil si, det var bare TO felger på bilen, – begge bakhjulene var borte.
Kverna ventet, og jeg syntes jeg hørte et par skrik om hjelp……
Huggeren
var snill og lånte meg en hjulnøkkel sånn at jeg fikk skrudd av
framdekkene før bilen svingte inn på de evige motorveier, – men ene
hjulmuttra satt så godt at jeg ikke klarte å løsne den.
Lenge så det ut som om jeg måtte gi opp hele bergingsaksjonen, men det
kom ikke på tale. Om så jeg skulle sage i stykker halve bilen, så skulle
jeg ha felgene !!!
Etter å ha knekt hele hjulkrysset (ble til to deler) og bøyd latmannsarmen fra Biltema, så løsnet heldigvis muttra.
Det
tredje hjulet hadde jeg lokalisert under kanalen på en annen bil som
stod et lite stykke unna – så ved hjelp av en saksejekk klarte jeg å få
fram det…
Men det siste hjulet var borte.
Jaja, trøsta var at jeg hadde nå 3 da, – men skulle så gjerne hatt nr 4 også..
Jeg regnet jo med at også det skulle ligge i nærheta. Bilen var neppe levert med 3 hjul til huggeren, håpet jeg på.
Etter nærmere en times leting under bilene som stod i det området fant jeg til slutt nr 4 også. Det lå under en Golf.
Men Golfen var inneklemt mellom to andre biler og var ikke til å rikke. Når jeg forsøkte å jekke så ga bare Golfen etter…
Enden på visa var å finne 5-6 saksejekker fra skrotede biler for å jekke
bort de bilene som stod og trykket ned Golfen, – og etter enda
halvannen time med eder, bannskap og galle så klarte jeg å få fram hjul
nr 4….
Jeg har funnet ut at dette er O.Z-felger fra ca 1979, de er
i varierende forfatning men lett restaurerbare om man vil ha dem
strøkne.
Heldigvis uten hakk og merker osv… Dessuten er de superlette.
Til og med dekka er nesten nye - langt nyere enn felgene, heldigvis).
Hugge-mannen
var imponert over den innsatsen som ble gjort for å berge felgene og
mens jeg lette etter den siste – så endte Datsun’en som hadde hjulene
sin karriere…..
Jeg ble tilbudt jobb der, for ingen hadde jobbet
SÅ hardt på den tomta tidligere…- men SÅ stor garasje og lagringsplass
har ikke jeg…
Skulle jeg ha jobbet på en slik plass, hadde nok
bare de interessante delene blitt forflyttet og om det da hadde vært noe
lønn igjen, – ja det vet jeg nå sannelig ikke…
Men – det som er bra er at jeg nå har 4 “nye” felger som jeg ikke har så veldig bruk for :)
3x Fossum
(15.06.2011)
Nå er det dessverre lenge siden jeg har oppdatert siden min.
Men jeg skal forsøke å få til jevnlige (nesten daglige) oppdateringer igjen.
Her forleden så var guttungen og jeg oppe i Spydeberg der vi har overtatt en pent brukt Olabil. Etter det jeg kan se, så har den ikke vært mye skadet tidligere, det er lite rust i treverket på den, - og dekka er bra. Går pent gjør den også, selv om første prøveturen til Junior ikke gikk så bra.
Etter at han var løftet opp fra grøfta, med en lovnad om at skrubbsåret KOMMER TIL å gro - og at kulen i panna blir borte etter et par dager - var det slutt på kjøringen.
Heldigvis gikk det ikke hardt ut over Olabilen, guttungen er det ikke så nøye med, - han klarer seg sikkert.....
Men tilbake til bildet.
Det er ikke alle forundt å få en egen bru.
Brua mi ligger midt mellom Spydeberg og Askim. Og som om ikke det er nok, så tror jeg til og med at "øvrigheta" som tar seg av brua mi og ser etter at den er i god stand, - har tenkt på at jeg har Foto som hobby.
Til og med et kamera har de satt opp for meg, foran brua mi.
Man kan bli rørt av mindre !
Bongo pickup....
(10.04.2011)
Mazda Pickup - ombygget fra lukket varebil er ikke noe man ser hver dag. Denne bilen er nok bygget om av gutta hos Bakkehaug Bil (Mazdaforhandler i Sørreisa) og resultatet må jo sies å ha blitt veldig smakfullt.
Ved første øyekast så ikke bilen hjemmebygget ut, men jeg kunne heller ikke huske å ha sett sånn bil tidligere.
Etter et lite dykk i harddisken (hjernebarken) så var saken klar, - bilen måtte være hjemmebygget.
En morsom sak som jeg ikke håper går i glemmeboka...., men kommer tilbake på veien igjen..
Gammel Marinegast...
(22.03.2011)
Han Arne, mannen med sneipen har ikke vært i Marinen så vidt jeg vet, men bilen han holder på å restaurere begynte sin tilværelse på et amerikansk Hangardskip.
Det er en 1957 International A160 bergningsbil - med 4 hjulstrekk - dette, og i sin sjøtjeneste var den bombe-bærer for flyene.
De brukte sikkert kranvogna til andre ting også, men hvordan denne sjømannen kom i land til Norge vet ikke eieren sikkert.
Det skulle vistnok være 8 slike kranvogner som gikk i land en gang på 60-tallet, og bilene ble solgt til bilverksteder rundt om i landet.Denne Internationalen gikk på 60- og 70tallet som kranvogn hos Jon Tråsdahls Bilverksted på Olsborg i Målselv kommune.
Tråsdahl solgte bl.a Renault.
Bilen er relativt rustfri, kun et par timer med sveiseapperatet og all rusten burde være borte.
I og med at bilen ikke har gått på saltete veier så er også rammen forbausende rustfri.
Det skal bli morsomt å se bilen når den er ferdig til sommeren......men hvilket år?
Audi's første lille....
(20.03.2011)
Audi A2, den lille firkantige saken med bare en vinduspusser og et panser som ikke kunne åpnes ble av mange sett på som Audis første småbil.
Den hadde også aluminiumskarosseri og var langt før sin tid da den ble introdusert i 1999.
Men Audi var ut med en småbil lenge før dette, allerede i 1974 lanserte de den lille Audi 50 med motorer fra 800 cc til 1300 cc.
Dette var en småbil for "folket" som etterhvert fikk en søster, - den identiske VW Polo.
Polo var en mye billigere bil enn Audi 50'n så de fleste valgte VW Polo foran Audi 50.
Og siden ingen har brydd seg noe særlig med å ta vare på slike små 70-talls biler så er det kun en liten håndfull som har overlevd. Det skal bare være 3 slike Audi 50 på skilt i Norge i dag. Av Polo noen flere.
Denne fine 1976-modellen ramlet jeg over her om dagen, og 120.000 kilometer på usaltete veier har ikke satt nevneverdige rustangrep i det tynne karosseriet.
Audi 50 kom i tre forskjellige utstyrsvarianter, 50 uten noen betegnelse, 50LS og 50GL.
Bilen som jeg var å tittet på var den mellomste varianten, med 1100 cc motor og 50 hk, nok til å trykke bilen opp i den svimlende toppfarten på 140 km/t
Det er ikke mye jobb som skal til for å lage en bil som ser ny ut av denne, og den burde så absolutt vært tatt hånd om og fått tak over hodet.
I allefall har bilen satt seg fast i hodet mitt, - har fryktelig lyst på denne lille blå, -men dessverre så var det ikke mulig å bli lykkelig eier av en lyseblå tysker...
Snart krig i Nord...
(17.03.2011)
Nå er vistnok situasjonen spent her oppe i NordNorge, og det snakkes om at det er fare for krig. Kanskje allerede i neste uke kommer det et angrep som allerede er nøye planlagt av noen som kalles Fi.
Det er betryggende at våre snøballkrigere har funnet fram Beltereinene og er klare til å kjempe i mot disse Fi-folkene..
Nå har jeg selv bare kjørt Belterein et par ganger, men du verden så morsomt det er.Håper snøballkrigerne våre vinner striden...
Sjelden Ford Escort.....
(17.03.2011)
Det er ikke så ofte jeg snur meg etter en 80-talls Ford Escort, men denne karen her fikk vekket interessen.
For, - når så du en slik Escort Van sist? Jeg kan nesten ikke huske disse bilene, og en av grunnen til det er at de ble bygget på billig stål som rustet allerede før det gikk i Ford's produksjonshall.
Denne deriomot, ser ut som om den har værtheldig og fått tildelt litt bedre stål. Den så nærmest rustfri ut.
Jeg tror dette kan være en bil som Troms Kraftforsyning har hatt i stallen sin engang i tiden, - i dag holder den til på yttersiden av Senja.
Og umiddelbart ble ha-begjæret vekket igjen.
Man skulle hatt masse penger og en diger garasje...Eller to garasjer....og enda litt mer penger...............
Høvelig vinterbil.....
(13.03.2011)
Kom over denne karen i dag.Grei vinterbil om man bare behøver 2 seter…
Siden vi har så "harde" vintre her nede på Østlandet, ikke med tonnevis av snø, men tonnevis av salt samt en kommune styrt av folk som ikke bevilger penger til vintervedlikehold av veiene - så har jeg alle de 16 vintrene jeg har bodd her i Østfold gått til innkjøp av vinterbiler....
Biler som det ikke er så farlig med, som har vært slitne fra før og som ikke gir en stakkars bilentusiast dårlig samvittighet når saltet gnager som værst.
Det hadde nok denne karen også gjort, byttet ut familiebilen med en liten 2-seters "andrebil"
Da jeg handlet meg "Flanørvogna", det vil si Citroen Berlingoen bladde jeg meg helt ned til "C" i bilannonsene på finn.no, mens denne karen bare gadd å titte litt på "A".
For han kjøpte seg en;
2005 Aston Martin Vantage med 385 hk under panseret.
Siden fargen er sølvmetallic så vises ikke saltet så godt på den.
Man har nå tenkt på alt :)
Minibuss......??
(23.02.2011)
Den burgunderrøde Mercedes C-klassestasjonsvogna jeg har kjørt rundt i har nå blitt byttet ut.
Og å gå til mindre bil er alltid vanskeligere enn å bytte seg oppover i størrelse.
Men nå er jeg fryktelig i tvil....
For et kjapt søk på nettet ramlet jeg over en side som beskrev den lille på fire hjul - men hva var det de hadde kalt den for???
MINIBUSS?????
Er den lille grå en minibuss?
Har jeg i det hele tatt lov å kjøre den? Jeg har jo ikke lappen for buss eller minibuss jeg... Kanskje kan jeg kjøre den når den er tom......?
Jeg ser for meg at jeg er på tur med minibussen, - bak meg runger sangen;
"En bussjåfør, en bussjåfør - det er en mann med sure tær...."
Men når jeg snur meg og ser bak så er det jo bare et lite baksete der, - med litt plass til to stykker... Rare greier dette...
Kanskje det er en SUV jeg har fått meg?
En sånn børstraktor? Nja, den drar jo bare på to, men det er jo det dem sier.
At de fleste SUV'ene som blir solgt her i Østfold bare er tohjulstrekkere.
Men, denne er jo solgt i Vestfold... Har det noe å si??
Nei, det er nok skinnet som bedrar. Selvfølgelig gjør det det. Det er jo innlysende, - for bak på bilen, - sånn litt på høyresiden - der står det jo hva dette for noe.
Det er en stasjonsvogn !!!
Wagon R+ står det nemlig - det er nok ikke bare meg som har lurt på om vi har lov å kjøre denne boksen med lappen som ligger i lomeboka.
Wagon R+, - merkelig navn egentlig. Hva står +'en for??
Vet ikke, men det har nok noe med batteriet å gjøre...
Det har nok en plusspol - en positiv del av strømforsyningen altså.
Ja, det er nok det som det betyr....
Heretter kaller jeg bare minibussen, suv'en eller Wagon (sett kryss for det som passer best) for "Vogna".Vogna er forresten produsert i Ungarn, på samme samlebånd som Opel Agila. Agila'n hadde bare 1.2 liters motor, mens Vogna er overmotorisert med hele 1.3 liters kraftpakke under panseret (det lille lokket der framme).
Vogna har selvfølgelig takrails, hjulkapsler som det har ramlet noen biter av, vinduspussere og luft i luftfilteret.
Største utgaven med andre ord. Kanskje det er derfor den kalles + ??
...matt som en dag der på....
(22.02.2011)
1940 Plymouth Business Coupe, -dette må være den som Øystein Sunde synger om.....
Under andre verdenskrig gikk bilproduksjonen nogenlunde normalt under hele 1940, selv om en del av kapasiteten ble brukt til krigsrelaterte produkter.
Men etter slaget på Pearl Harbor i desember 1941 ble det mer eller mindre bom stopp, - og noen måneder senere var det helt slutt på å produsere biler til det sivile markedet.
Da krigen igjen var over, startet man opp produksjonen igjen, men siden ingen hadde jobbet med utvikling av nye modeller var de første årsmodellene etter andre verdenskrig lik bilene som ble produsert da krigen startet, - med unntak av detaljer som nye griller, støtfangere og farger. Små forandringer i karosseriet kunne også forekomme. Men i bunn og grunn var det førkrigsmodeller som ble produsert like etter krigen.
Bilen jeg har fotografert er en 1940 modell Business Coupe.
En sjelden sak som kom over Atlanteren for ikke så veldig lenge siden.
Bilen er herlig patinert, med fryktelig sliten originallakk, slitt interiør og langt fra noen perle.
En Business Coupe var en bil som oftest ble benyttet av handelsreisende siden stasjonsvogner ikke var oppfunnet ennå.Business Coupe'en var en toseter med gedigent bagasjerom, baksetet var tatt bort, og "veggen" mellom bagasjerommet og coupeen var flyttet helt fram til forseteryggene.
Ofte hadde bilene store motorer og en utveksling som gjorde langkjøring behagelig.Selv om Plymouth produserte mange biler i 1940, så er det ikke mange som har overlevd.
Bikkjekaldt......
(21.02.2011)
Kjære Gud jeg har det kaldt,
takk for snøen som har falt.
Du er god Du holder av meg,
Kjære Gud, ta snøen fra meg.
Varm opp liten, varm opp stor,
tin opp landet der jeg bor !
Amen !!!
Denne karen, for andledningen godt skodd hadde det bikkjekaldt på helgas vinter-race på Kala travbane her i Sarpsborg.
Og som vanlig hadde Viken Rod og Custom satt seg fore å arrangere et svært så publikumsvennlig og morsomt biltreff for de litt eldre bilene.
Og det klarte de.Flere bilder kommer....
På bilhandel i Oklahoma....
(15.02.2011)
Jada, - jeg har noe uforvarende vært på bilauksjon i Oklahoma City.
Vi var der borte, og så svært som USA er så var det umulig å kjøre uten navigasjon uten å kjøre feil.
Og selvfølgelig kjørte vi feil og havnet inne på et digert messeområde - og der var det en gigantisk bilauksjon.
Dette var en fredag, og lørdag morgen var vi på plass i salen.
Det var 545 biler til salgs på denne auksjonshelga og den ene bilen var finere enn den andre. Dessuten var det kun sjeldne klassikere, urørte og helstrøkne, eller restaurerte til superb stand som stod til salgs der.
Her var alle fargekoder på radiatorslanger, slangeklemmer og smådetaljer perfekte.
Det var auksjonsfirmaet Leake som holdt auksjonen og bare opplevelsen av å sitte midt blant alle som handlet biler for "mange nuller" var utrolig. Det er litt penger i omløp i Oklahoma og mange av de som handlet biler så ut som om de nettopp hadde steget ned fra traktoren sin.
De satt der i olabuksa si, capsen trykket ned over en bustete sveis liknet på typer du vanligvis ikke tør å snu ryggen til.
Og med en liten håndbevegelse hadde de kjøpt seg et stort stykke av bilhistorien.
Jeg, en fattig kar fra Norge satt der og måtte så fryktelig nyse, og gjennomgikk et helt lite mareritt siden jeg ikke turte å holde hånden for munnen i det kanonen gikk av.
Takk og pris for at cowboyen foran meg hadde stor hatt....
1957 Chevrolet Nomaden på bildet over var perfekt, og hadde også vært perfekt i de fleste årene den hadde eksistert. Allikevel hadde den blitt nitidig restaurert og fremstod selvfølgelig mye bedre enn ny.
Prisen? Rett over en million norske kroner...
Bli med på tur....
(14.02.2011)
Lørdag 16. april drar vi til den store skroten like over svenskegrensa, ikke langt fra Töcksfors for å fotografere og titte på gamle biler.
Skroten som inneholder ca 1000 biler fra 50- og 60 tallet som har stått parkert siden tidlig 70-tall, og hele området er nå fredet.
Vi er en gjeng med fotogale bilgærninger som drar i flokk og følge og det er muligheter til å følge med.
Dette er ikke noen busstur, men vi kjører i flere biler og det er mulig å henge seg på køen.
Ett eller annet sted stopper vi for å spise, og vi har allerede bestilt godt vær.Dette blir en interessang tur !!!
Biodrivstoff...????
(14.02.2011)
Berlingo'en min, -flanørvogna som jeg er så glad i, -men akk så lunefulle og upålitelige småtransportør er ikke særlig startvillig nå i vintermånedene.
Berlingoen (som jo opprinnelig kommer fra Syd-Frankrike eller der i dalstråka innaførr) ønsker helst at det skal være +5 eller varmere for at den i det hele tatt skal gidde å vri i gang den sløve dieselbrenneren som holder til under panseret.
Og sånn har den vært "i årevis" selv om alt som er utbyttbart har blitt utbyttet uten at utbyttet av det har hjulpet noe særlig.
Viser den digitale graderstokken på veggen mindre enn 5 grader er det bare å gi opp, da må det slepetau til for å dieseldyrene til å krype framover i systemet.
Men nå skal jeg forsøke noe annet, bilen er fullstappet av "biodrivstoff" og jeg får håpe den "tenner" på det...
Og gjør den ikke det heller, så får jeg se om den får litt hjelp med tenningen av drivstoffet for en aller, aller siste gang.......
Det skal jo være så miljøvennlig å fyre biodrivstoff....
Selv om den ALDRI mer kommer til å starte etter at den først har tent.....
Breilugga??
(13.02.2011)
Santa Fe - jeg husker jeg hadde et sånn Märklin-tog i min grønneste barndom. Det var gult og rødt, og så stod det SANTA FE med store bokstaver på siden. På eska til lokomotivet var det et bilde av et tilsvarende lokomotiv med hundrevis av vogner bak.
Santa Fe, tenk at noen har funnet på å kalle en hel by for et slikt navn, - det høres jo flott ut, ikke sant..?
Så da muligheten bød seg at jeg kunne besøke Santa Fe i New Mexico i USA, da "måtte" jeg jo bare dra dit.
Det var en noe spesiell by, selv om vi var langt fra selve Mexico så var det mye i byen som minnet om Mexico.
Blant annet bilene... Rett som det var så vi "Mexico stylede" biler med gullfargede eikefelger, hvitsidehjul og med et innpress som ikke lignet grisen. Felles for alle bilene var at de kjørte med smale hjul som nærmest stakk utfor bilens sider.
Pent????
Nei, kan ikke akkurat si det.....
Og hvordan er det å kjøre med? Sporer det noe særlig, skifter man hjullager en gang i måneden, og "subber" det i skjermkanter?
Jeg aner ikke, - men mange slike biler var det i gatene....
I kryssilden....
(11.02.2011)
En av de bilene som jeg synes er superrå fra forrige 10-år er Chrysler Crossfire.
Den 2 seters coupe'en med det lange panseret og den rare rumpa er en bil som jeg godt kunne tenkt meg å ha i garasjen. At en amerikansk sportscoupe "for folket" kan være så flott vekket umiddelbart ha-begjæret men å finne brukte sånne biler er ikke så veldig lett.
Det ble ikke solgt mange slike biler i Norge heller. Da bilen var ny var salget også noe tregt, så bilene ble avertert på "spottmarkedet" i Europa.
Litt rart egentlig, men salget gikk nok strykende i USA.
Skulle man tro, MEN.......
Crossfire ble ikke solgt i USA. Rett nok ble det eksportert noen biler dit, fortrinnsvis cabriolet'er, så Crossfire er rett og slett en europe'er med amerikansk opptreden.
For, Crossfire er egentlig en forkledt Mercedes SLK 320, den lille "frisørbilen" med stålcab.
I Crossfire utførelsen har stålcabben blitt byttet ut med et ståltak, men ellers er det meste likt. Motor, gir, drivverk, interiør til en viss grad - dvs dashbord og seter er Mercedes SLK, det samme er bunnplate og hjuloppheng.
Det jeg trodde var en tøff amerikaner viser seg å være en heleuropeisk sportscoupe...
Bilen produsertes hos Karmann i Osnabruck i Tyskland, og kun et fåtall biler ble exportert til USA...
Bakenden på bilen er jo også meget spesiell, første inntrykket av bilen bringer minner fra gamle Rambler Marlin fra midten av 60-tallet.
Det er ikke mange biler som har akkurat slik form på "stumpen" som Crossfire har.
I tillegg var denne bilen utstyrt med grovt eksosanlegg fra Magnaflow, noe som lagde en orgasmisk lyd.... Jeg kjørte et par ganger gjennom Eide-tunnelen på E6 nord for Sarpsborg bare for å høre på lyden. Og selvfølgelig kjørte jeg med vinduene nede... Midt på vinteren...
Mmmmmm......
Med en litt stram økonomi på ene siden og en lånevillig bank på andre siden, fornuften på ene siden og lysten på andre siden,
JA, SELVFØLGELIG på ene siden og NEI-NEI-NEI på andre siden...
Så tenker man på hva skal man med en sånn - og deretter om man i det hele tatt kan la den gå i fra en..
Hva sier naboene ??? - eller - TENK hva naboene kommer til å si :) :) :) (humre-humre)..
Da blir det til at man fort havner i kryssilden - og man oppdager om det er den positive hjernehalvdelen eller den negative halvparten som vinner.........vant.
Crossfire er bare digg !!!
Ikke frys, kjære bil......
(09.02.2011)
Det er ikke vanskelig å se at denne Mitsubishi kassevogna har det godt. For det første er det lenge mellom hver gang at man ser en HVIT sånn bil som det her, her nede i Østfold.
Veiene her er jo saltere enn vannet i Dødehavet, og alle hvite Mitsubishier har blitt brune i alle kantene for mange år siden.
Men ikke denne...
Det som fikk meg til å stoppe opp var selvfølgelig den varme omtanken som eieren har for sin tilårskomne bil.- For der, der under motoren hadde eieren lagt seg ned på kalde bakken og "foret oppunder" med en gammel markise som han hadde klippet til i passelig størrelse.
Med nennsom hånd hadde han knyttet denne fast i stabilisatorstag og rammevanger slik at den ikke skulle blafre så altfor mye i vinden.
Det er rørende å se hvor godt denne (gamle) bilen blir stellet med - den har nok hatt gode dager.....
Jeg kommer......
(09.02.2011)
Nå kommer jeg..., ja ikke "sånn", men jeg er faktisk navnebroren til isbjørnen i dyrehagen i Berlin.
Og da lille Knut ble født var det en kjempenyhet over hele Tyskland, - ja faktisk over hele Europa...
Dette bildet tok jeg ett eller annet sted på Autobahn i Tyskland da jeg passerte en trailer som kjørte med reklame for meg på trekkvogna.
Stolt??? - Ja, selvfølgelig er jeg stolt.......
Supersonic.....
(08.02.2011)
Våren 1985 - og jeg er i full gang med å lære en kamerat å burne – og måtte selvsagt forevige blårøyken med den gamle Canon’n min.
Meeeeeeeeen, det var bare det at det ikke var så lett å få gjort alle tingene samtidig, og Morten glemte helt å klemme inn bremsa da han bråslapp clutchen.
Han glemte også å slippe gassen og kjørte i sirkel som ble større og større jo fortere det gikk. Og hvem var det som stod i sentrum av sirkelen og bare kunne bivåne at alt sammen hadde havnet ut av kontroll...?
Det
gikk fortere og fortere, og etter 6-7 runder da Morten var så svimmel
at han ikke ante hvor han var, – stoppet heldigvis motoren antakelig pga at
forgasseren fløt over (eller gikk tom).
Han var da RASENDE på meg for det som hadde skjedd….
Makan til dårlig lærer – og kamerat skulle man lete lenge etter....Svimmel som han var satte han bilen i gir og kjørte avgårde. I harnisk !!
Når Morten i tillegg klarte å legge hele Mazda'n på taket i første svingen - på selveste E6'en etter at dette bildet ble tatt var katastrofen et faktum.
Og siden har jeg ikke snakket med ham....
Olabil utenom det vanlige...
(08.02.2011)
"Det skal være litt morro" humrer Fred Otto Andersen flere ganger når jeg besøker han i sin velutstyrte garasje.
Fred Otto mangler nemlig ikke fritidsysler der han holder på og konstruerer en liten, motorisert Hot Rod Olabil.
Det er oldebarnet, Mariell som nå er 2 år som snart skal innlemmes i bilismens vidunderlige verden.
"-Men, hun kommer til å bli 4 før den er helt ferdig", kommer det kjapt fra Fred Otto.
Det hele begynte med at han kjøpte en spiller ny ATV produsert i Kina. "Det var ikke mulig å registrere den, så da kappet jeg den like godt i småbiter... for det skal være litt morro, og da kunne jeg jo lage noe mer ut av den..." sier Fred Otto.
"Og, - arbeidstegningen, joda, den har jeg bare på baksiden av øynene sier han, - så det blir litt prøving og feiling før det blir montert sammen". Tilpassing kalles det.....
Og tilpassing har det vært i massevis... Blant annet har han kappet forstillingen fra ATV'n inn 50 mm på hver side for å få hjulene litt nærmere. Girkassen og bakakslingen kommer fra en gressklipper og alt sammen er koblet sammen etter Fred Otto-metoden.
"Det eneste som måtte kjøpes var et vinkeldrev, og det var litt vrient å få tak i. Måtte helt til Danmark for å få et som passet.
Eller- det vil si, passet nesten, for litt tilpassinger har det vært her også..." ler Fred Otto som sier det ikke har vært så store ufordringer i byggeprosessen så langt....
"Og bare se her", sier Fred Otto entusiastisk, " - her er girstanga..."Og den blir konstruert slik at Olabil Hot Rod'en kun kan startes i Neutral, også har du "bortover" -framover og "bakover" når du drar girstanga mot deg. Det var lett å få til, bare å koble inn et relè sånn at det ikke går å starte den i gir...
- Men "Park" da, spør jeg forsiktig.... Eller parkerer du den i gir?
"Neida, det har jeg også tenkt på, jeg har konstruert et håndbrekk....." kommer det kontant fra Fred Otto...
Han har tenkt på alt - tenker jeg, og lurer på hvordan han har tenkt at et håndbrekk skal fungere.......
"Jeg gjorde det bare litt enkelt med noen sykkeldeler......", fortsetter Fred Otto... og demonstrerer hvor lett det kunne gjøres, - "også kommer håndbrekk håndtaket her borte..." peker han...
- Joda, tenker jeg, - det var jo sånn det måtte gjøres......
Fred Otto demonstrerer det hjemmelagde håndbrekket.....
Ellers har han selvfølgelig også laget gass og bremsepedalen - "....og bak her er det skivebremser, - der tenkte jeg å bare lage en liten luke i gulvet sånn at jeg vår luftet bremsene om det trengs..." - for selvfølgelig har Olabil Hot Rod'en hydrauliske bremser....
"Og ", sier han, - "så har jeg laget dobbelt eksosanlegg og koblet det sammen med potta som ligger under gulvet på bilen.... Og- du må se på styringen, den er hjemmelaget den også", fortsetter Fred Otto like entusiastisk, - "se her, se her, se her Knut......."
Jeg skjønner jo prinsippet, tenker jeg når jeg ser på tannhjulene og "styringen" som Fred Otto har sydd sammen, -men å få det til å fungere som det skal kunne nok ikke være så enkelt.
"Så har jeg laget en rattstamme her...", fortsetter han, og viser på dashbordet hvor den kommer ut...
"Dashbordet er forresten ikke ferdig ennå, men her må vi ha litt instrumenter og slikt", fortsetter Fred Otto...
Jeg tenker at den går nok ikke så fort, men Fred Otto leser tankene mine og sier "65 km/t men jeg må nok gire den litt ned sånn at hun ikke blåser gjennom lydmuren med den......."
Latteren sitter løst i garasjen.
"Den har jo tre gir forover og revers", fortsetter Fred Otto og viser hvordan den hjemmelagde ramma gjør en sving slik at drivakslingene får plass.
"De har jeg forresten forlenget litt og siden den venstre er litt lengre enn den høyre, så satte jeg inn en lagerboks til her sånn at den løper fint...."
- Jaha.... sier jeg tankefullt og nikker som om jeg allerede hadde merket meg de detaljene....
- Fronten er også fin, sier jeg, og ser på grillen som ikke akkkurat ser hjemmelaget ut..
"Den, den kommer fra en 1946 Packard...jeg hadde en sånn grill liggende som jeg kappet litt av på høyda, og da passet den...." sier Fred Otto og ser spøkefullt på meg.
1946 Packard??????????????????? spør jeg forsiktig...
KAPPET du grillen til en gammel ærverdig Packard spør jeg igjen.....
Fred Otto ser på meg, "- ja, jeg kappet 4 riller av den for å få høyden til å passe...."
Jeg vet jo at Fred Otto er en erfaren Packard-mann og får vite at den allerede var skadet så det gjorde ikke noe...
For bak ryggen til Fred Otto, under en presenning sover en 1948 Packard, en av de få som ble solgt nye i Norge og gikk sine første år på Skaugum.
Fred Otto har hatt den siden 1979.
"Jeg er ikke ferdig med lysene ennå ", fortsetter Mossingen like entusiastisk og gestikulerer og forklarer at det blir "...sånne som Prowleren har, med lysdioder og 12v som gir godt lys...
-Og det kommer skjermer også, der skal jeg bare få tak i et par motorsykkelskjermer som jeg splitter og bredder litt - det blir bare noe enkelt no.... ", fortsetter Fred Otto som om det skulle være det enkleste av alt...
"Det blir nok bra når det blir ferdig, jeg gjør det jo så enkelt at hun får til å bruke den....", fortsetter Fred Otto og ser nok for seg lille Mariell trille avgårde med bilen sin.
"Når alt er ferdig så demonterer jeg hele saken og lakkerer den i biter... Om den blir fin??? You bet, som de sier i Sverige...."
Fred Otto løfter panseret og tar en liten titt ned i motorrommet. "Må ordne litt med det elektriske også", sier han og løfter en klase med ledninger, - "...men det er jo ikke mye som skal ha strøm da...", ler han.
Det går nok bra, for det er ikke mange månedene siden han satte vinkelsliperen borti den nye ATV'n og jeg regner med at når det blir sommer så er setene ferdigtrekt og lakken sprøytet...
Fred Otto er en raus kar, og jeg trenger jo ikke engang spørre hva Fruen i Huset sier til at han bygger bil til oldebarnet.
Fred Otto steller pent med damene, og for noen år siden så impulshandlet han ny konebil til kona.
Og, neida, ikke noen japsebil der i gården, -Fred Otto kom nemlig hjem med en rosa Cadillac fra 1959 som gave til husfruen.
"Når ga du din kone en rosa '59 Cadillac sist...", spør han...og ler igjen..
Bruksbilen til Fred Otto er forresten en nyere Cadillac CTS, for det er amerikansk som bilentusiasten synes er best.
I en annen garasje sover enda et par biler som har flere sylindre enn gir, og midt blant de amerikanske bilene står også en Mercedes 450 SL under en presenning..
Du har litt uvanlige biler, sier jeg.
"Det SKAL være litt morro..." avslutter Fred.
Spesielt billøp....
(03.02.2011)
Drar man rundt, helg etter helg på forskjellige biltreff så oppdager man sakte men sikkert at de fleste treffene er ganske så like.Men, - Viken Rod og Custom her i Sarpsborg arrangerer heeelt andre treff. De inviterer nemlig til to treff i året på gamle Kala Travbane her i Sarpsborg. Ett om sommeren og ett om vinteren.Og har man bil som er eldre enn fra 1956 så er man hjertelig velkommen til å kjøre på grusbanen med bilen. Akkurat sånn som man gjorde i gamle dager.
Men i dag kjører man ikke fortest, det er om å gjøre å kjøre 2 runder på likest mulig tid. Først to runder rundt banen, så pause der andre kjører to runder, deretter større pause med kaffe og vafler før det er to nye runder igjen.
Og en del av deltakerne sparer ikke på kruttet.....
Hurra for Viken Rod og Custom som arrangerer slike flotte og annerledes treff der Rock a Billy Rebel-stilen veier tungt. 19 februar i år er det Winter Track Race på Kalabanen igjen, og gjett tre ganger hvem som er der med kamera !Arvelig belastet???
(03.02.2011)
Her er et skannet papirbilde av han gamle Finn, far min - i sitt rette element.
Han elsker "Lille Humberen" som han kaller den for, og har vært over "hele NordNorge" med den, både på ferietur, og på diverse arrangement.
Han gamle Finn, - altså den litt spesielle far min har vært heldig å få holde på med de tingene han brenner for - og blir av enkelte sett på som en noe spesiell kar. På godt og vondt..
Men greie på ting har han.... Noe så fryktelig.
Han gir seg heller ikke om det er noe han får for seg. Og brenner han for noe, så går han grundig til verks.
For et par år siden begynte han å rote i jorda med en spade - og etter å ha "auset mold" i flere dager innså han at han trengte en større skuffe.
Så et par gravemaskiner ble rekvirert men det var ikke så lett å få lånt noen gravemaskiner siden ingen trodde på han...................
Men, den som graver - den Finn(er)....
Han gamle Finn, altså far min med noe spesielle interesser, – har
også vært sjåfør for en noe intens kjendis som heter Alex Rosen…
Hr Rosen ankom i hvit dress og etter at alle 3 hadde vært med i en
reklamefilm for Telenor, – så spurte godeste Alex om det var mulig å få
seg en liten, forsiktig demonstrasjonstur i Lille-Humberen.
Den
ellers så pentkjørende far min, han rolige Finn girte om og kjørte det
den pansrede panserbilen var god for, – bensinen rant tvers igjennom den
ellers så stillegående 6 sylindrede motoren – det hoppet og spratt og
siden far min, – han amalganfrie Finn har løstenner så holdt i allefall
de fraværende plombene seg på plass.
For der de føk fram som i et
Dragrace var det vistnok nesten ikke mulig å kjøre panserbil….
Det ble en laaaang og ikke i nærheten av “liten og forsiktig”
hardtesting over alle slags underlag med panserbilen – helt til tanken
på den var tom….
Far min, han kamikazekjørende Finn – håpet jo at han for en gang skyld skulle klare å stoppe latteren på Alex…………
Men……..
“Han var jo en grei kar….” var kommentaren fra han gamle Finn, – den
råkjørende far min, – og han trodde at Alex var imponert over hvor fort
Lille Humberen kunne kjøre – ikke minst HVOR de kjørte…
Alex hadde
latterkrampe i ett kvarter etter kjøreturen og kunne knapt stå på
beina, – og det var ikke bare han påplassristete Finn, – far min, – som
var ikledt kamuflasjeuniform.
Alex fremstod ikke direkte hvit
lenger – bortsett fra i ansiktet, – dressen hans var nå heller ganske
mørkegrå, flekkete og skitten – og kom ALDRI til å bli hvit igjen….
Jeg
husker noe senere at Alex fortalte på TV om denne hendelsen, – at han
bare skulle kjøre en sånn LITEN og FORSIKTIG tur med panserbilen, – men
så………………..
Og hvordan turen forløp seg er det bare Alex som kan klare å fortelle, –
og han ramlet jo nesten ut av stolen i studio når han forklarte hvordan
de “børna til skogs” og lo nesten like mye igjen.
Far min, han gamle Finn ble enkemann da han var yngre enn det jeg er
nå, – og etter å ha vært gjennom et par forhold etter dette med et par
nye kvinnfolk som ikke forstod at de hadde med en hardbarket entusiast å
gjøre – så fant han ut at han skulle heller være alene.
Og det har han vært lenge, – men har hatt gleden av å få jobbe i hobbyen
sin også uten å ha dårlig samvittighet for det som han holder på med.
Man
kan le av “dem” og tenke at de er noen ordentlige originaler, – men du
verden så heldig han (og de andre entusiast-kameratene) er. De får holde
på med akkurat hva de har lyst til, og det de brenner for.
Og entusiasmen og begeistringen er overveldende synes “junior” når han er på besøk nordpå og treffer disse karene.
Alle medaljene han bærer på dette bildet over som er tatt i
forbindelse med en eller annen tur med gamle miliærbiler er hans egne.
Der finner man høydehoppmerket i sølv (med tilløp), svømmeknappen i bronse (uten stup
fra start), sykkelknappen, merket for godt oppmøte på søndagsskolen, blokkfløyteknappen i sølv og Nei Til EU-merket, …… men også de litt mer ordentlige
utmerkelsene han har fått.
Han er Æresbrigadist av beste sort, har høyeste utmerkelse fra FN-Veteranenes forening
og for noen år siden fikk han Kongens Fortjenestes medalje for sitt
brennende engasjement for det meste.
Jeg synes “vi” som får holde
på med ting vi brenner for skal være takknemlige for det, og som regel
så er det de eldste bukkene som har lengst horn.
Her tidligere i
sommer, så var han gamle, halvsyke Finn og en kamerat på biltur til
Kirkenes. 105 mil (1050 km) ble tilbakelagt på 14 timer.
Dagen etter dro de tilbake igjen, – samme 105 milene ble tilbakelagt på 14 timer.
I en 30 år gammel militærbil !!!
Det synes jeg det står respekt av, særlig når de to kameratene var 72 og 75 år gamle – og ikke helt i form.
Kommende komet...
(30.01.2011)
Det er bare å merke seg navnet først som sist, for unge Daniel Mikkelrud har gjort kometkarriere innenfor motorsporten.
10-åringen er allerede i Norgeseliten i Gokart, og snakk om å ha stålkontroll på kjøretøyet....
Det gikk like fort på is som på asfalt, godt hjulpet av mange og lange pigger som etter beste evne forsøkte å holde på grepet på den harde isbanen.
Men, Daniel så ikke ut til å bry seg om han hadde tørr asfalt eller stålis under de små hjulene sine. Han kjører i "Junior-60"-serien, og var førstereisgutt i serien i år.Allikevel så var navnet hans høyt oppe på resultatlistene
Godeste Danielsen ville gjerne demonstrere ferdighetene sine og sa at han skulle "...ta en 360 neste runde..." og joda, - i 50 km/t så kastet han Gokarten med ca 11 hk rundt i en piruett og fortsatte videre i samme fart som om ingenting hadde skjedd. Imponerende.
Så godt i siget som gutten er nå, og med et godt apperat bak seg skal det bli interessant å se hvordan "kometen" kommer til å ratte større kjøretøy når han blir gammel nok til å sette seg bak rattet i ordentlige biler.
Fartsfølelsen og kontrollen sitter allerede i kroppen, så jeg sier det bare igjen, - merk dere navnet for Daniel Mikkelrud kommer nok til å bli snakket om i årene som kommer !
Bugatti Veyron....
(20.01.2011)
Jeg har vært nede hos Bugatti og tittet etter ny bil... Følg med hvordan det gikk..... Må kanskje ta ut noen kroner av konto'n og stikke innom igjen før noen andre stikker av med den...
Trang start.....
(20.01.2011)
Det ble en trang start på nyåret med masse sykdom og svineri, - eh svineinfluensa.
Derfor har ikke denne websiden blitt oppdatert som den skulle, - men nå får vi håpe at helsa holder. Men, det er vel sånn å bli gammel.....
De som holder seg bra, er de som bor i USA og blir operert og sparklet med sparkel, - og en bil som har gått igjennom en skikkelig ansiktsløtning er denne radikalt ombygde Cadillac'en fra 1948 som jeg fotograferte hos en bilforretning i Las Vegas.
GOD HJUL og GODT NYTTÅR ALLE SAMMEN....
(24.12.2010)
.....og må 2011 bli et supert år med mye gøy og masse artige opplevelser !
På bildet over er vi ute og tester Renault Spider.
Dere har vel pyntet til Hjul?
(22.12.2010)
Endelig er jeg ferdig med hjuleforberedelsene.
De gamle støvete nissene som har stått i pappeska på loftet i nesten ett år er kommet på plass, den krøllete juleduken som var full av stearin er igjen plassert på bordet og julestjerna har fått ny 25Watts mignongpære og skinner som bare det i frontruta.
I mangel av hjulegran i hagen har jeg pyntet Berlingo'en og hengt opp hjulestjerna under speilet på den.
Den 7-armete lysestaken har jeg også fått plassert i grillen og nå er det bare å lene seg tilbake og vente på at Hjula skal komme.
Jeg
holdt på en stund med dekorasjonen (Berlingo'en) og da jeg i kveld endelig kunne sette i
kontakten og "flæsh.." - halve gårdsplassen ble opplyst var det et nesten rørende øyeblikk...
Det var også i år bare meg som deltok på den høytidelige seremonien da Hjuleberlingoen ble tent i år, men du verden for en fin start på hjulehøytiden det er.
Naboen min som også holdt på med forberedelsene hang midt på veggen i en dårlig stige og skulle henge opp juleneket under
kjøkkenvinduet fikk nesten sjokk da jeg satte støpslet i kontakten.
Det kom nok litt plumps på han, for jeg hørte bare; " Hva i helv...."
Så banket han i veggen og ropte på kona si, og så ble det heeeeeeeelt stille på andre siden av hekken.
- Tru koffer det???????????
Og jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaada, hva tror dere som skjedde i natt?
Nå har jeg gjort det igjen...
Det begynte nemlig å regne utpå natta. I går kveld da jeg holdt på med hjuledekorasjonene var det -15, og noe regn hadde jeg aldri at det skulle bli.
Og alle mine elektriske installasjoner rundt om Hjuleberlingoen var gamle og morkne skjøteledninger koblet sammen til en lang skjøteledning som gikk gjennom kjellervinduet og inn i en kontakt ved siden av vaskemaskinen.
Ledningen er gammel og ujordet, men hva i alle dager betyr vel det så lenge den leder dyre kilowatt-timer gjennom seg på en ordentlig måte.
Skjøteledningen har forresten gått et par ganger i gressklipperen i sommer, men var etter beste evne tapet sammen med isoleringstape.
Eller var det av-isoleringstape???
Så langt vel, - men hvor lenge fikk det lille Jesusbarnet være i fred før verden rundt begynte å rote i gamle familieforhold...
SÅ, - midt på natta mens alle lå og sov skjønnhetssøvnen i lys av Berlingoen sa det......; "Fzzt - fzzt -PANG! " og hele nabolaget våknet.
Mange tusen ble uten strøm...
Spenningen som var i luften var til å ta og føle på..., og mange ble nok ganske så ampere, eh ampre i løpet av de neste timene.
I minuttene etter det store smellet sprang en kar rundt i underbuksa og gummistøvler uten innleggsåler -og nøstet inn en skadeskutt skjøteledning etter beste evne.
Det var ikke lommemannen eller julenissen...
Nå nei, men travelt hadde han det...
Like etter kom E-verket med ikke bare EN bil, men med TO biler - og han som stod og lur-tittet på dem bak kjøkkengardninene kjente IKKE til hvorfor trafoen som stod i hagen var blitt overbelastet...
HER er forrsten en liten link til avisa som også hadde en liten epistel om strømbruddet som juledekroasjonen min forårsaket.Korr vart det ta potta...?
(20.12.2010)
Det går unna i Tyskland, - og å ha som mål å nå ferga som går klokka 19.00 fra Kiel når man befinner seg nede i Bayern betyr at man må trå på litt...
Jeg klemte til hele veien oppover, kanskje litt for mye for når jeg nærmet meg Hamburg begynte det å brumme litt for mye under bilen. Ikke bare brummet det, jeg merket også at det var noe som virket som om det holdt på å løsne.
Det viste seg at jeg hadde blåst et par eksospakninger, og at vibrasjonene dette medførte gjorde at eksosanlegget holdt på å dele seg i to.
Jeg var heldig og fikk reparert elendigheta med en gang hos Audi i Hamburg, men kom selvfølgelig en halvtime for sent fram til ferga - og da var det bare å ta den lange veien gjennom Danmark, over brua til Sverige og hele lange og gørrkjedelige veien opp gjennom Skåne.
Men det gjorde ingenting - for du verden så koselig en Audi S2 er å kjøre (når den er i orden).
Og du verden som de flytter på seg....
Truck......... !!
(20.12.2010)
I Amerika er alt myyyye større...Denne Chevrolet Mega-pickupen kom over fra USA i egen båt, og skipperen sa at de hadde fått problemer med clutchen på båten under innseilingen til Norge - bare på grunn av størrelsen på Pickup'en.
Den ble registrert som lett lastebil og kunne kjøres på C1 førerkort.
Jeg fikk kjørt den et stykke og det var ganske så uvant.
Jeg - jeg som er vant med mindre biler for den gemene hop hadde til og med problemer med å klatre opp i setet.
For å vise hvor schwææær Pickup'en var har jeg plassert Saaben jeg kjørte ved siden av den.
Pickup'en ble solgt etter en stund og den nye eieren sa at den var en drøm å lukeparkere med.........................!!
Vinter og snø....
(05.12.2010)
For et par år siden var jeg på japansk vintertreff på Dagali.
Her kunne man få kjørt det man maktet med sin japanske bil uten å komme i konflikt med vegtrafikkloven.
Og på Dagali var det laget flere baner både på flystripen og på området utenfor, - og på bildet over er det en Toyota MR2 mk1 som får kjørt seg litt.
Det var forøvrig superkaldt å være tilskuer på denne fine vinterdagen.
Den svarte Celica GT4'en med 243 hk og 4hjulstrekk på bildene under hadde jeg importert fra Italia noen uker før dette treffet.
Snø hadde den aldri sett tidligere, - men ilddåpen som den fikk på treffet klarte den med glans.
No camping below....
(05.12.2010)
Her gjøres det helt klart at det ikke er lov til å campe under dette skiltet.
Jeg vet heller ikke hvorfor noen skulle finne på å campe UNDER dette skiltet, for der var det ikke noe koselig - særlig når den fine stranda var like bak skiltet.
Jeg tror heller det skortet litt på engelsk-kunnskapene til den som hadde laget skiltet.... Men, hva er vel forskjellen på BELOW eller BEHIND ??
Snart ferdig.....
(03.12.2010)
Nå begynner det å bli bil ut av "sjefsvogna" som skal fungere som vinterbil - eller som SKULLE fungere som vinterbil...Bakenden på bilen er lakkert opp, nye felger og dekk har kommet på den, - nye baklykter er montert og senkesettet er på vei fra Østerrike.
Et "klikk" på Ebay gjorde at jeg ble eier av et 40mm senkesett som jeg tror vil gjøre seg på bilen.
Den blir vel så fin nå at å "kjøre den ned" i vinter - når saltet ligger centimetertykt på veibanen ikke er en særlig fristende tanke...
Når senkesettet er montert, 4-hjulskontrollen utført og diverse småting kommet på plass så blir dette en riktig stasvogn.
Og helt klart for fin til å brukes som en slengebil i saltsuppa i vinter.
Så da er jeg like langt igjen... Jeg trenger en billig sliter til å bruke opp i vinter...
Her er senkesettet blitt montert.
Blåfrossen Fordson....
(03.12.2010)
I min søken etter etpar smådeler til Mercedes "sjefsvogna" mi ramlet jeg over denne traktorgraveren som stod blåfrossen og ventet på nye oppdrag.
Ute-temperaturmåleren i bilen viste -16 grader og jeg så for meg en blåfrossen kar med blåfrosne fingre og blåfrosset understell sittende på det blåfrosne setet på traktoren, - i full gang med å grave et hull i den stivfrosne bakken.
Jeg går ut fra at Fordson Majoren har tatt vinterferie og ikke akkurat er så mye i bruk for tiden.
I dag er det nok ikke mange som kunne tenke seg en slik arbeidsplass.....
Fordomatic....
(02.12.2010)
1955 Ford, kom til Norge i 1957 fra USA og har i den senere tid blitt totalrestaurert.Fotografert under en fotosession på Høk veikro som ligger midt mellom Sarpsborg og Halden.
Vi har "coffee and cars"-treff der hver torsdag hele året.
Om sommeren er det mange biler og hundrevis av motorsykler der hver eneste torsdagskveld, og i vinterhalvåret er hobbykjøretøyet byttet ut med en bruksbil av ymse kvalitet - og da foregår all "jugingen og meningen" innendørs.
Her har vi det koselig, og det er ikke ett eneste verdensproblem vi ikke klarer å løse.Men så er vi jo "verdensallvitere" alle sammen som møtes her...
Ofselig.....
(02.12.2010)
For noen måneder siden så ble jeg kontaktet av Espen Risbruna, en bilkamerat fra Kristiansand, - han hadde funnet seg en gammel men sjelden Datsun i Sverige. Billig var den også..
Og da var selvfølgelig spørsmålet om jeg kunne ta meg en tur til broderlandet for å kjøre hjem den nyinnkjøpte drømmen.
Joda, ikke noe problem det, - et par tusenlapper ble overført til kontoen min og jeg dro ned til en bilforretning for å få lånt meg et sett med prøveskilter til den store hjemkjørelsen.....
- For bilen VAR jo kjørbar, jeg hadde til og med ringt til svensken som eide bilen og forsikret meg at bilen var i grei nok stand til å kjøre 250 km til Norge.
" Joooo, den kanskje behøver lite mere soppa.....", mente bilselgeren, - "och, kanskje lite starthjälp....."
Flott, - det hørtes jo supert ut !!!, - bare å fyke bort til Sverige, trille start på tralla og fylle på en liten skvett bensin. Joda, dette blir nok ikke noe problem...
Men, det gjorde det, - for forhandleren hadde akkurat lånt bort skiltene da jeg kom for å hente dem.....
Men som den OK karen han var, tilbød han meg å låne trekkvogn og henger gratis i stedet...Supert - enda enklere !!!
Da vi kom bort til der bilen stod, så oppdaget jeg at det er to sider av samme sak. En side som selgeren ser, og en annen side som han i telefonen i andre enden som går å drømmer om å bli bileier ser....
Eller, rettere sagt; TROR han ser...
Bilen var rett og slett pille søkke hakke pill råtten. Å få start på bilen var umulig for batteriet var BORTE, - men svensken hadde et liggende bak garasjen som var helt tomt for både syre og spenning som vi satte på plass. Å kjøre bilen til Norge hadde vært bare helt utopisk, å lande på månen virket som en enklere oppgave enn å få kjørt denne bilen på veien til Norge.
Takk og pris at jeg hadde fått låne både bil og henger...Og du verden som vi strevde for å få bilen opp på hengeren, for framhjulene pekte i hver sin retning.....Og denne mente svensken kunne KJØRES til Norge? Den måtte jo nesten bæres de 10 meterne det var fra der den stod og opp på hengeren....
Jeg hadde ALDRI kjøpt denne bilen, men nå var jo jeg bare ute i et lite hente-oppdrag så jeg skulle jo i utgangspunktet ikke ha bilen....
Men jeg tenkte at "jaja, den ender nok opp på huggeriet uansett, så da kan vi jo bare ta den med hjem..."
Svensken så helt overrasket ut da jeg sa at vi fikk prøve å få den på hengeren. Han hadde nok også regnet med at det ikke ble bilhandel...
På grensa måtte papir ordnes som seg hør og bør, og tolleren tittet nøye på kjøpekontrakt og salgssum.
"Har du reist SÅ langt for å kjøpe deg en SÅÅÅÅ Å billig bil??????" spurte han mistenksom...
- Jeppers, sa jeg. - Det er ikke akkurat noen perle, da..........
"Vi har jo vært borti ganske mange som har skrevet ned prisen på bilene på kontrakten, men ærlig talt..............." sa han og tappet pekefingeren på tallene som stod på kontrakten.
"Denne bilen skal vi se litt nærmere på..." fortsatte han med triumferende røst...og tok med seg en kollega ut for å "ta" meg etter at de hadde sett på bilen.
"Du vet at det er straffbart å fuske priser på kontrakter..." sa tolleren med myndig stemme...
- Joda, jeg VET det - svarte jeg, - men bilen er ingen perle akkurat...
Ansiktsuttrykkene deres var ubetalelige da de oppdaget bilen på hengeren.
Den ene tollbetjenten gikk en runde rundt bilen og så på meg med et bekymret ansiktsuttrykk.
"Har du virkelig KJØPT den haugen her??????" spurte han med like bekymret stemme.
- Jupp, har nok det, svarte jeg.
"Ja, uansett hvor mye eller lite du har betalt for denne bilen, - så har du betalt ALTFOR mye...... Du har blitt rundlurt......Har du hørt at svenskene har Norskevitser" fortsatte han, "...og nå har de plutselig fått ENDA en norskevits...." sa han og ga meg papirene med et ønske om god tur videre...
I dag, noen måneder etter denne tildragelsen så er bilen snart ferdig.
Den var ille, men pågangsmot og entusiasme hjelper mye, - og forhåpentligvis så er bilen ferdig lakkert før vi skriver 2011...
Eieren, - han Espen i Kristiansand - han er storfornøyd med det varpet han gjorde....
Jaja.....
Haaaallooooooooooo???
(29.11.2010)
Nei, det er nok ikke så enkelt å få kontakt med en bilgærning med kamera som er ute for å ta bilder.....
Takk for god hjelp for å lage et morsomt motiv på 4.juli cruisin'en på Lillestrøm 2010
Japansk entusiasme...
(28.11.2010)
Nå er det -12 ute og nordavind, og jeg sitter like ved vedovnen som er nesten rødglødende.
Er ikke i form om dagen, og fryser lett, - noe jeg aldri har gjort tidligere.
Før i tiden, da man var litt yngre og mer blå-øyd, da...da kunne jeg holde på ute i snøhaugen bare i T-skjorta med slippersene på beina, - men det er noen år siden...
Mens jeg sitter her og sprengfyrer og mimrer, kom jeg til å tenke på da jeg var på Nissan Z-treff i Los Angeles.
Det var i slutten av april og en kar sa til meg at det var bra at det var SÅ tidlig, for da var det ennå ikke så varmt.
Jeg stod der i shortsen og t-skjorta mi, kjøpt på avbetaling på Ellos og syntes det var fryktelig varmt...
Westcoast Internationals er vistnok verdens største Z-treff, og det var gruelig mange Z'er og ZX'er der.
Alle i forskjellige kategorier, fra de dårligste til de flotteste, - og innimellom alle disse så var det mange biler som det "var noe med". Men felles for alle var at de var like stolte over bilene sine, alle deltakerne.
Det jeg la merke til var at det var mange japser som kjørte disse eldre Datsun'ene.
Kanskje ikke så rart siden patriotismen var til å ta og føle på.
Den hvite 240Z'n på bildet over var helt som ny, og diskusjonen gikk hett om smådetaljer.
Jeg skjønte ikke så mye av hva de snakket om siden diskusjonen gikk på japansk.....og de lot ikke til å la seg affektere over at det stod en kar i Ellos-sjorte der og svettet.
Under er et bilde av en BRE-lakkert, strøken 240Z, maken til den som legendariske John Morton kjørte.
Til salt i maten...
(24.11.2010)
I fjor vinter var jeg en snarttur over på vestlandet - i oljehovedstaden vår og hentet en bruktbil for et firma her i Sarpsborg.
Bilen var ren og fin når jeg henta den, men turen fra Stavanger - rundt sørlandet - og hit til Østfold gjorde at den var mer hvit enn blå da jeg kom fram.
Og alt det hvite er veisalt, salt som spiser snø og is, men også bilen du kjører.
Jeg synes det nesten er ufyselig å bruke opp bilene mine i slikt griseri, -og har i mange år hatt egne vinterbiler som det ikke har vært så farlig med.
Uovertruffen kvalitet....
(24.11.2010)
FOR et merke, og FOR en bil !!!
Skulle tro at det ikke finnes noe bedre bil enn denne?
Fossum er for de som ikke er klar over det, en norskprodusert bil.
Den ble bare produsert i to eksemplarer og bare den ene har overlevd. Den står i dag utstilt på Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Lillehammer.
Kostbar Corolla...
(24.11.2010)
Å drive med salg av gamle bruktbiler er av og til lønnsomt, men den gamle Corollaen som jeg var å tittet på i går var nok mer av det kostbare slaget.
Bilen var riktignok bare kjørt 2500 km, og var helt strøken, - men om den var bare pent kjørt stiller jeg meg ganske så tvilende til.
Bilen var en av svært få fabrikksbygde rallyebiler, med heftig turbomotor, firehjulsdrift og det meste som trengs for å kjøre fort i skogen.
Jeg tror - uten at jeg vet det - at dette er den gamle Corolla WRC'en til Roar Vannebo.
Prisen? 1.8 millioner blanke, norske kroner !.
Totally rustfree.....
(22.11.2010)
En totalt rustfri Porsche 911 Targa hadde vært noe å hatt - ikke sant?
Det tenkte også han som handlet seg en "totally rustfree" Porsche fra USA, - handlet i beste tro på nettet og på bildene så bilen både blank og fin ut... Men, det er ikke gull alt som glitrer.
Den nybakte Porsche-eieren ble ganske fort klar over at røverkjøpet kanskje ikke var det aller beste. Etter en sandblåsning var det rett og slett ikke mye igjen av bilen.
Hele gulvet bare forsvant, - og når man ser på de tykke forsterknings-jernene som var sveist på kanalen og bakskjermen på innsiden av coupe'en, - så var disse helt nødvendig for at hele bilen ikke skulle knekke sammen.
Nå er en fremtidig restaurering lagt på is, og akkurat hva som skal skje med bilen er uvisst.
Guttungen lurte på om det var en Fred Flintstone-bil....
I garasjen til Trygve Hegnar....
(22.11.2010)
Garasjen til Trygve Hegnar, mannen bak Finansavisen og Kapital er nok både stor og velutstyrt for sånne bilgalninger som jeg nok er.
Denne MG Midget J2'en fra 1932, en av 2083 biler som ble produsert av denne typen var helt som ny.
Bilen har en 847 cc motor, 36 hk, og det var nok til å sende den lille bilen opp i den svimlende hastigheten av 130 km/t.
Man skulle jo tro at den mannen hadde råd til å kjøpe seg en nyere bil...................
REGJERINGENS BILER...
(22.11.2010)
Av alle tenkelige plasser, så var jeg her om dagen og tittet på bilene som våre folkevalgte i regjeringen blir kjørt rundt i.
Jeg var så heldig å komme i kontakt med han som driver Regjeringens Limousineservice og fikk en liten innføring i hva slags biler de har.
Selvfølgelig gikk det i Mercedes, Audi, Volvo og alle var enten sorte eller mørkeblå.
Alt var rent og pent til enhver tid, og baksetene som våre regjeringsmedlemmer stapper baken sin nedi var selvfølgelig av den beste sorten.
En epistel om dette og disse bilene er skrevet og skal publiseres.
Stjernebil...
(22.11.2010)
Vaar ære og vaar magt haver os en gammel Mercedes bragt !!!
Siden dagligbilen min, den hvite Berlingo'en har besluttet å gi opp for vinteren, - og plent nekter å starte selv om jeg har byttet ut hele glødesystemet på den - så har jeg måttet gå til det store skrittet og investere i ny sjefsvogn.Å kjøpe bil er noen ganger ikke bare en impulshandling for meg, - for jeg var rundt og tittet på mang en billigbil som hadde "ut-porten garanti".
Noe direkte kupp virket det ikke som noen av bilene var, men jeg hadde på følelsen at det nok snart skulle dukke opp en høvelig sjefsvogn som bare ventet på at jeg skulle skrive under på kjøp-og-salgsmeldingen.
Og ventingen ga resultater.
Jeg var heldig å finne en gammel Mercedes som en gammel mann hadde dødd i fra, og som nå trengte ny eier.Selgeren som hadde tatt på seg jobben med å selge bilen for familien sa jo at det VAR en gammel bil, og at noe nok kunne komme til å hende med den før eller senere.
Planen var egentlig å bare ha en vinterbil, - men siden Mercedesen var så bra så ble jeg så veldig i tvil om dette kun skulle få være en vinterbil, eller om jeg skulle gjøre litt ut av den og ta vare på bilen.
Når en har samlemani og garasjen full av alt mulig bilrelaterte greier, så kan det jo være greit med enda en bil.
Og siden han som hadde forlatt Mercedesen sin hadde passet på den som et familiemedlem, - så var den i utrolig flott stand.
Mye nytt gjorde at den føltes "ny" ut, og 300.000 kilometer ser ikke ut til å ha satt nevneverdige spor.
Kanskje kan det ha noe med at hver eneste service er utført, og serviceheftet er fullt av stempler. Dessuten viste haugen av kvitteringer i hanskerommet at ikke noe var overlatt til en hjemmemekker, men at Mercedesverkstedet selv hadde fått holde bilen i orden.
Det var nesten rart å kjøre en så gammel bil som føltes helt ny ut.
For tiden står den hos lakkereren som har tatt seg av bakenden på bilen, nye dekk og felger, senkesett og mørke baklykter er også på vei.
Kanskje blir den så fin at jeg ikke har råd til å bruke den i vinter, - så nå er jeg på utkikk etter en liten bil som jeg kan ha i vinter til Berlingo'en OG Mercedesen tas ut igjen i mars-april.
Italienske perler.....
(15.11.2010)
De er kanskje noe "avperlet", disse to eksotiske italienerne som jeg fanget på bilde et sted på andre siden av fjorden i helga.
Jeg var så heldig å bli invittert over til noen bil-kompiser som for det meste driver med italienske og franske biler - og her var det mye som var interessant.
Disse to bilene, en Fiat 1500 Cabrio og en sjelden Lancia var under langtidsrestaurering og hadde nok stått sånn noen år.
Men selv om de har stått sånn lenge, så blir man litt grepet av "stundens alvor" når man står overfor slike italienske biler som man aldri nesten har sett tidligere.
Selv om det kreves mye innsats for å få dem til å bli perler igjen, så er det ganske enkelt å se for seg hvordan resultatet kan komme til å bli.
Gammel og støvete......
(15.11.2010)
Han var både støvete og gammel denne Jaguaren, men langt fra tannløs. Fremdeles etter mange år i "dvale" så var den like fin. Bare synd at ikke bilen den stod på var like sprek. Den hadde stått i mange år og hadde mistet mye av spensten.
Men - kanskje en dag.........?
Det holder nå........
(05.11.2010)
I sommer da jeg fotograferte på Dragracingen på Gardermoen var det morsomt å gå å følge med på hva det var som skjedde rundt om.
Og man trenger ikke å være godt voksen for å kjøre Dragracing.
Øvelse gjør mester heter det, og denne karen var nok et par år yngre enn tenåring.
Med kyndige folk rundt seg gikk det fint, og burning er viktig.
Men man må av og til bli fortalt at "nå er det nok" sånn at ikke bakhjulet skal bli HELT blankt før man kommer fram til startstreken.
Ellers var jeg imponert over hvor bra de unge sjåførene kjørte.
Imponerende !
På tide med nye pussere...??
(03.11.2010)
Nå om høsten er det jo mørke veier og dårlig sikt. Regnvåte veier gjør det nesten umulig å se noe som helst.Denne bilen her, en gammel Ford har nok stått en stund, for ikke nok med at vinduspusserne var slitte, - her har tiden satt sine spor også.
Jeg synes jeg ser det - man svinger inn på kontroll hos Biltilsynet med slike pussere......DA får nok øvrigheta løftet litt på øyenbrynene...
Spionfoto....
(03.11.2010)
Dette bildet tok jeg på Nürburgring sommeren 2008 der siste testingen av Mercedes nye E-klasse Coupe ble testet ut.
Selv om bilen var maskert så brydde ikke folkene seg så mye om at jeg tok bildene, men da jeg prøvde å fotografere den litt mer råe SLS som også var under uttesting. - Da kom det en liten diskret pekefinger opp som liksom sa "nei-nei...!! "
Jeg har forøvrig tidligere også vært i Tyskland og spionfotografert nye Mercedes ML, B-klassen og CLS, bilder som kom på trykk i diverse blader her i Norge.
Blank og fin....
(29.10.2010)
På vei gjennom Arizona er vårdag nådde jeg igjen denne tankbilen.Jeg tør nok påstå at den neppe har kjørt i saltsuppa om vinteren eller vært ute på en dårlig grusvei noen gang.
Jeg ble liggende lenge bak denne tankbilen, for det var helt tydelig at han hadde oversikt over hvor det var kontroll.
Vogntogene i USA har ikke fartssperre som her i Norge, så denne lå jevnt i 155 km/t.
Og - etter å ha kjørt der borte så skal jeg ALDRI lenger påstå at vi har store avstander i Norge, for bare den ørkenen jeg kjørte gjennom denne dagen var nesten 440 km lang...
Saltfjellet en vinterdag...
(29.10.2010)
Å kjøre over Saltfjellet på en flott vinterdag er en opplevelse. Storslått natur har vi i allefall her i Norge, og er man ute med en "sommerfuggel i vinterland" så blir opplevelsen et minne som henger lenge i kroppen.
På bildet over er jeg på tur "sørover" med en Nissan Skyline R34 GTT som jeg kjøpte på Bardufoss.
Et par år tidligere hadde jeg solgt samme bilen til Bardufoss og leverte den der - så dette var andre gangen jeg passerte Polarsirkelen med denne bilen.
280 turboladede hester er morsomt å kjøre med, og de nye Nokian vinterdekka bet godt i fra seg så det var en fin tur.
På bildet under står jeg tidlig om morran på fergekaia i Kjøpsvik og venter på ferga som skal ta meg over til Hamarøya. På veien dit møtte jeg en lokal helt som snudde og fulgte etter meg et par mil. Han hadde aldri sett en Skyline live og fikk seg litt av en prøvetur (på tverra) med japsebilen.
Dær tok vi deg, -din råkjørar !!!
(29.10.2010)
At Nissan Skyline er en dyr bil å eie er ikke noe hemmelighet. Jeg ble eier av en 1995 Skyline R33 GTR V-Spec som etter ett års arbeide ble godkjent av Biltilsynet.
Da kunne den få norske skilt, og ble et yndet objekt for "øvrigheta".
I løpet av 4 timer klarte jeg å pådra meg bøter for 10.100,- kroner og et par prikker på lappen.
Han som kjører Volvoen på bildet over, - og som jeg sitter i baksetet på, syntes det var dårlig at jeg ikke kunne dratt på litt og laget litt action da blålysene kom på.
Da hadde de ligget bak meg i nesten 3 mil bare for å vente på at det skulle sprekke for Fossum og fjøla kom i kontakt med gulvteppet. Da det begynte å bli kjedelig for dem, klarte de å knipe meg i 101 km/t i 80-sona da jeg dro forbi et vogntog i "tofelten" opp en bratt bakke.
Joda, jeg kjørte forbi vogntoget, en campingbil og tok like godt den lille Mazda 626'n som lå fremst og kjørte littebitte granne under fartsgrensa hele tiden.
Forsikringen ja........
Å forsikre bilen kostet knappe 40.000,- i året med maks bonus, pluss montering og et abonnement på GPS-tracker...
Din din din din.....
(25.10.2010)
Det har vært noe så fryktelig med during framme i Flanørvogna.
Det begynte da den ikke ville starte en morgen - bilen ble tauet til verksted og fikk ny startmotor, og siden har det bare blitt værre og værre.Men en startmotor durer ikke - så fremst at den er skrudd fast.
Og det var den..
HJULLAGER !!!! sa den ene verksmesteren, - og nytt hjullager ble det. Det duret på venstresiden foran der ett sted, - men da jeg hentet bilen på verkstedet hadde de byttet hjullager på HØYRE side !
To dager senere stod bilen på verkstedet igjen- for å få nytt hjullager på venstre side.
Men, duringen forsvant ikke. Det ble bare værre og værre og for hver del jeg kjøpte og fikk byttet så ble det bare mer og mer during.
Remhjulet på veiva, alle motorfestene, drivakslene og opphengskuler var det heller ikke.
Det ene etter det andre ble byttet, og til slutt så stod det bare igjen å skifte girkasse. Noe annet KUNNE ikke dure så vanvittig.
Til slutt turte jeg nesten ikke å kjøre med Flanørvogna, men en dag så måtte jeg bare.
Men først skulle jeg bare ta en liten sjekk nedi maskinrommet på vogna - og da....................
.....For det var da jeg kom borti det lille plastrøret som skal lede lufta inn i luftfilterboksen...
Og det var selvføøøøøøøøøølgelig løst...og hadde ristet i takt med dieselaggragatet som skal bringe bilen framover...
Når plastrøret ble hektet på plass igjen, forsvant duringen....
Det positive er jo at Flanørvogna nå har fått doblet verdien - uten kanskje å ha blitt noe mer verdt...
Men i god stand er den - så absolutt !
Gedigen Rolls...
(25.10.2010)
Man blir jo av og til ganske imponert over store biler, eller dyre biler.
Men å få med på bildet HVOR SVÆR denne Rollsen var - var helt umulig.
Den var spesialbygget av den italienske karosseribyggeren Frua og var hele 6.45 meter lang.
Dvs 70 centimeter lengre enn en Ford Excursion !!!!
Om man ser på rattet så skjønner man kanskje litt av dimensjonene på denne bilen.Fin var den nå ikke synes jeg, men den stod hos en bruktbilhandler med en viss klasse...
Ikke nok med at de hadde 400 biler til salgs, - alle var helt spesielle på en eller annen måte.
Dessuten holdt de til i 5. etasje på et kasino i Las Vegas - og alle bilene ble kjørt opp og ned i heisen.Dyr???
Oh, you bet !!!
Tigra i Oktober...
(22.10.2010)
Opel Tigra, sportsmodellen av Corsa som liksom aldri slo helt an her i Norge.
Selv om den så både tøff og rå ut, - så stod ikke kjørefølelsen helt i stil med utseendet på bilen.
Tigra ble enten levert med 1.4 liters motor, eller med "bigblock" på 1.6 liter.
Jeg husker jeg lånte en lysegul Tigra en sommerdag i 1995 - og det var mange som snudde hodet etter denne nye sportsbilen.
I dag er det ikke så mange som samler på en Tigra og jeg tror at mange vil forsvinne fra veiene de neste 10 årene så det er nok en kommende klassiker dette.
Bayerishe Makkel Werken...
(22.10.2010)
Så har jeg fått meg Kebab-tralle igjen.
De sier jo at BMW var dem som oppfant kjøregleden - og det må jeg si meg enig i.
En 13 år gammel 3-serie med 1.9 liters motor (318i) som har kjørt over 180.000 km burde være litt skramlete, - men det er den ikke.
En tott og fin bil som jeg godt kunne tenkt meg å ha selv.
Men, det skal jeg ikke. Berlingoen som er hverdagsbilen min kommer snart ut fra verkstedet igjen - og da skal den få overta rollen som dagligtransportør.
BMW'n er forøvrig ikke bruktimportert men en av de få som er solgt nye i Norge.
Blåååålyyyyys, du kjørte bak meg i bil.....
(11.10.2010)
Litt av en Passat dette, ikke nok med at den har fine lys i bakvinduet og i grillen, TV på dashbordet som viser direktesending fra kamera både foran og bak - og ikke minst et lydanlegg som kan få alle bilene i gata til å svinge inn til siden og stoppe.
Men, - den har også doble eksosrør, ett på hver side. Disse eksosrørene ender i en 3.2 liters V6 motor som i utgangspunket produserer 250 hk.
Normalt så bruker jeg å sladde registreringsnummer på bilene jeg legger ut på siden min, men har dessverre glemt det denne gangen...
Jeg har krommet bilen......
(11.10.2010)
For et par år siden kjørte jeg forbi en Smartforhandler i Tyskland. Der, på fortauet utenfor forretningen stod det en veldig spesiell liten tass...
For den var lakkert med kromlakk, noe bare ett eneste verksted i Tyskland kunne gjøre - og prisen...........den var vistnok til å få bakoversveis av.
Bilen var drit-tøff og jeg kan tenke meg hvor fin den må være i mørket med masse neonlys og gatelys som lyser opp gatene. Den må jo se bare helt rå ut i en sånn setting..
Jeg har ikke sett mange slike lakkeringer etter jeg så denne Smarten, noe som kanskje også har noe å gjøre med prisen på en slik jobb??
Fredagskveld i Los Angeles.
(09.10.2010)
Siste gang jeg var i USA kom jeg tilfeldigvis over et "fredagstreff" som en lokal bilklubb hadde på parkeringsplassen utenfor et kjøpesenter i bydelen Whittier i Los Angeles.
De hadde disse fredagstreffene en gang i måneden, og siden forholdene er litt større der borte - så var det mange biler som møtte opp.
Jeg kan tenke meg at det var ca 100 biler som stod parkert i et hjørne av den gedigne parkeringsplassen - og ved halv 11 tiden på kvelden så kjørte de hver til sitt i den varme sommernatta.
Klimaet i Los Angeles er som kjent litt bedre enn her hjemme så ingen av bilene hadde nok sett salt - dersom de ikke hadde vært en tur på Beach'en da.
Da jeg gikk rundt og fotograferte så var det mange hyggelige bileiere jeg kom i kontakt med."Norway - which state is that in?" spurte et par av dem.....
Skilt ved fødselen......?
(09.10.2010)
(montasje av nett-bilder)Første gang jeg så denne utgaven av Mitsubishi Colt så tenkte jeg "hvem i alle dager er det den likner på...?".
Men jeg klarte liksom ikke helt å sette fingeren på hvem den var lik.Helt til guttungen skulle se på Barne TV og Mummitrollet.
For der,- der var Colt'n!!!!
I allefall broren til bilen.
Og du verden så like de er, Colten og Snusmumriken.
Jeg er 100% sikker på at de har samme far......for bare se på øynene/lysene, - en kan jo ikke ta feil av en sånn familielikhet !
Nei, - jeg er heeeelt sikker på at far til Snusmumriken har vært på forretningsreise i Japan !
Med en sånn avslørende likhet er det ikke engang nødvendig med DNA-testing.
Det glade 80-tallet....
(08.10.2010)
Jaja, her var man uten bilringer men MED hår..
Bare BALL-genseren og et hvitt skinnbelte som mangler, for de hvite tennissokkene var selvfølgelig på plass i mokasinene.
Året måtte være 1989 (eller 1990?)
Jeg hadde jobb på karosseriverkstedet til "han Kjell med bredsparkelen" og var her på tur langt opp i Nord Troms for å hente en nesten helt ny Opel Kadett GSi 16V.
Med 156 hk var denne Kadetten en av de raskeste GTI-bilene på den tiden, - og selvfølgelig så satte det ofte resultater enten på bilene eller ved tap av førerkortet....
Denne Kadetten som var den eneste GSI 2.0 16V som ble solgt av Opel-forhandleren på Bardufoss.
Etter krasjen overtok datra til han Kjell bilen etter at vi hadde fått prøvd hva den var god for en del ganger - og hun har den faktisk den dag i dag.
HOT ROD MINIATYR.....
(08.10.2010)
Her om dagen var jeg å besøk i en skikkelig garasje hvor det både var biler, kjøkkenbenk og en sofa i nærheten av et stort stereoanlegg.Men far sjøl, som nok sikkert også er en travel mann hadde laget en mini-Hot Rod til junior.
Alt var bygget av "betær" som lå og slang her og der, og TENK så heldig junior er.
Her er det bare å bytte ut baby-olja med brylkrem når hårmanken på junior begynner å gro.
Tidlig krøkes den som god cruiser skal bli !!!
GENERAAAAAAALTABBE....
(08.10.2010)
Jeg har det med å havne i litt uheldige situasjoner, sånn som denne gangen da vi dro helt til Los Angeles for å være med på verdens største Datsun Z-treff.
Og da vi gikk og tittet langs den lange køen med biler som skulle inn på treffet, - kom vi i snakk med et ektepar som kom i en grønn 1970 modell 240Z.
Det var masse juggel og stæsj i bilen, og både gubben og dama så ganske så falleferdige ut de også.
De gjorde et voldsomt styr av at hun hadde eid bilen siden den var ny, og jeg tenkte på FOR en jobb det måtte bli å fjerne penneholdere, koppholdere, lukteflasker, klistremerker på dashbordet og ikke minst vaske bilen innvendig den dagen bilen var blitt en dødsbo-bil.......
For at vi i det hele tatt skulle komme oss videre, så sa jeg til en av de andre at; Nå tar jeg et bilde, også stikker vi.....
Jeg kommanderte så eierne til å stå ved siden av bilen - men bare gubben ville det...
De to andre fra Norge var allerde gått et lite stykke mens jeg stod igjen ved den grønne bilen, og da jeg måtte ta "bare ett bilde til" av bilen, så ropte han ene av turkameratene mine.
- "Nei, gi no beng i å ta fleire bilder av den j*vla drittbilen der, den e no f*en meg ikkje verdt papiret som bildet trøkkes på engang.
Det finnes jo massevis av FINE bila å ta bilde av, og de frøktelige alkiss'an som har den bilen der, dem sett no vel ikke på film en gang.......... Drit i det, Knut...."
Da ropte dama til dem; "hey guys, nice to meet you - by the way, my husband is SWEDISH and moved here two years ago......"
BLÅÅÅÅÅS....
(07.10.2010)
Bilde av sidepipes'en til en 70-talls Chevrolet Corvette fotografert på vårmønstringen til Detroit Cars i Sarpsborg.Man kan formelig lukte hvordan forbrent eksos og litt for feit blanding lukter når man ser på bildet. DET kan man ikke på moderne, katalysator-biler i dag...
Nostalgi-stasjon...
(07.10.2010)
Oppe i Folldal fant jeg denne gamle bensinstasjonen fra BP, - med fullt vareutvalg bak den låste døra.Bensinstasjonen var stengt for mange år siden, men heldigvis var den ikke blitt ødelagt eller revet ned.
Denne stasjonen i funkis-stil var ikke stor men har nok solgt adskillige liter med bensin opp gjennom årene.
Bilen jeg kjører er en 1986 Peugeot 205 CT, altså en cabriolet som jeg fant til salgs oppe i Oppdal. En hel og fin bil, og en av de veldig få som ble solgt nye her i Norge.
Ubåt???
(07.10.2010)
Neida, bare en BMW 3-serie som ble fisket opp fra sjøen etter at en dykker var å lette etter dreggen sin som hadde satt seg fast i bånn.
BMW'n var selvsagt meldt stjålet men "øvrigheta" hadde sine indisier på at bilen rett og slett var blitt dumpet i sjøen.Som man kan se så hadde den også ligget der en stund og var helt ødelagt og overgrodd med rur.
Cadillac Ranch, Amarillo Texas.....
(06.10.2010)
Jeg trodde i min enkle lille verden at det kjente monumentet Cadillac Ranch i USA var en diger turistmagnet - og da jeg fikk sjansen i 2008 til å besøke dette stedet - var jeg veldig spent på hvor mye amerikanerne hadde gjort ut av attraksjonen.Men jeg ble ganske skuffet.
Først kjørte vi forbi hele greia uten å legge merke til den, enda den ligger helt inntil Interstate 40 - altså Route 66.
Vi snudde og kjørte tilbake, men fant ingen avkjøring så vi måtte ta snarveien over grøfta....
Det var ingen parkeringsplass der, og hele området lå inne på en kornåker.
Senere har jeg lest at det "anmodes til stillhet" rundt de 11 bilene som står på hodet i åkeren.
Cadillac Ranch består av 11 stykker Cadillac's fra 1949 til 1963 som står delvis nedgravd i åkeren.
Dare Devil.........??
(06.10.2010)
Jeg gjorde ganske store øyne for en tid siden da jeg møtte en gate-registrert gokart her i Sarpsborg.Go-karten hadde speil, lys og slike ting, og var jammen meg også godkjent av Biltilsynet.
Jeg har kjørt mye rart, men å kjøre en sånn her sak mellom hjulene på busser, vogntog og andre biler tror jeg ikke jeg hadde turt.
Østfoldingene er ikke akkurat kjente for å være de mest ansvarsfulle bilistene, så her er faren for å få støtfangeravtrykk i hjelmen ganske så stor!
Gratassen....
(03.10.2010)
Gratassen, den mer virile utgaven av Gråtassen har 5.7 liters V8 motor fra Chevrolet og gjør 0-100 km/t på under 8 sekunder.Denne er bygget for å ha det morsomt, og jeg kan godt tenke meg at ikke mange i utgangspunket legger merke til at det er noe rart med den:
TO eksosrør hadde ingen Gråtasser og lyden var heller ikke avskrekkende.
Synes jeg ser en "bonde" i grønn felleskjøpe-kjeldress ved siden av en pappagutt i sin nye bil i et lyskryss.
Lyset blir grønt og "blååååååås" sier det, - så er traktoren borte...
Bye Bye Mercury....
(03.10.2010)
Da er det over.......
Ford legger ned det amerikanske bilmerket Mercury.
Mercury har fylt hullet mellom billige Ford og dyre Lincoln i USA men dessverre var det ikke lenger rom for å ha mellomklasse-merket Mercury.
Mercury har i det siste vært om-badgede Forder, der stort sett grill, emblem og interiør har vært litt mer oppdatert enn Ford, - og det har ikke vært nok for forbrukerne.
Nå må man - som alle har gjort de siste årene, velge Lincoln i stedet for mellom-modellen Mercury.
Bilen på bildet er en 1954 Mercury Monterey fotografert i Halden - og Mercury har produsert biler siden 1939.
Luftige svev og høye hopp..
(03.10.2010)
I helga har jeg vært på NM-runde i Rallycross på Lyngåsbanen. Med altfor liten fotovest (foto-BH?) fikk jeg fri adgang til hele området og fikk tatt mange flotte bilder.
Dessuten traff jeg mange store navn innen bilsporten og fikk snakket med mange av dem.
Moro var det også å se igjen Jan Arthur Iversens gamle Ford RS200 som ble rattet av Stian Hafsengen.Og selv om RS200'n (produsert i 200 ex) så holder den godt følge med dagens nybygde biler.
Og selvfølgelig på et billøp så skal det bulkes litt.
En gammel Golf med junior-fører fikk nådestøtet og måtte bæres ut av banen.
En topp helg !
Hipp Hurra for Bilsalget - 50 år i dag.........
(01.10.2010)
Første oktober - bilsalget i Norge fyller 50 år.
I allefall det frie bilsalget.Helt fra slutten av andre verdenskrig og frem til 1. oktober 1960 var bilsalget underlagt restriksjoner i Norge.
Dvs at du som privatmann ikke fikk lov til å kjøpe deg en helt ny bil, du måtte nemlig ha kjøpetillatelse for å kunne handle deg ny bil.
Og for å få denne sårt etterlengtede tillatelsen måtte du ha et sterkt nødvendig yrkesmessig behov for bil for i det hele tatt komme i betraktning.
Mot slutten av perioden ble det lettere å få handlet bil, men behovet måtte så absolutt være der.
Noe privatbilisme hadde vi ikke råd til siden mesteparten av pengene til Norge gikk med til oppbyggingen av landet etter krigen.
Noen "østblokk-biler" som Warszawa, Volga, Moskvitch og andre biler fra Øst Europa kunne kjøpes ute kjøpetillatelse siden Norge hadde inngått mange "byttehandleavtaler" med disse fattige landene.
Det var særlig fisk som ble eksportert, og biler som kom som betaling for dette.
Men, altså i 1960 ble det mulig for Hvermannsen å kjøpe seg hvilken som helst bil han ville - og det var køer utenfor bilforhandlerne som kun "ekspiderte" biler de neste årene.
I oktober 1960 ble det solgt 4393 biler.
De mest populære bilene var;
1) VW Boble .............................777 stk som ga 18% markedsandel
2) Ford Anglia............................751 stk = 17% markedsandel
3) Renault Dauphine...................563 stk = 13% markedsandel
4) Opel Olympia Rekord..............447 stk = 10% markedsandel
5) Volvo PV 544.........................142 stk = 3% markedsandel
6) Ford Taunus 17M...................119 stk = 3% markedsandel.
Bilkunst i garasjen.....
(30.09.2010)
Du verden så fin en Jaguar E-type er når man begynner å studere den.
Den er liksom like fin fra alle vinkler og har flere ganger blitt kåret til verdens vakreste bil.
Denne vakre perla tok jeg bilder av i en garasje der den slappet av sammen med noen andre slektninger fra samme land - mens vårsola bare ventet på å varme opp dagene nok til at bilene kunne luftes igjen.
Sløv dieselpurke eller landeveislokomotiv????
(30.09.2010)
For litt siden så ramlet jeg over denne Merch'a som stod til salgs. Den hadde panseret åpent og jeg lurte litt på hvorfor det var så mye rødt under der.
Var det noen som hadde gått amok med en sprayboks med rødmaling, eller var det noe mer oppi der som kanskje kunne være interessant???
Det stod jo riktig nok E200 CDI på bakluka....
Og JODA, når jeg så bedre etter så var det noe der ja......
For, der - under panseret på drosje-brakka hadde Brabus røsket ut parafin brenneren og sko-hornet et aldri så lite atomkraftverk.
En 5.8 liters V8, tunet av Brabus til godt og vel 400 hk.
Nok til å slenge brakka med mor og far og tre sutrende barn i baksetet, pluss blandingshunden i lasterommet fra 0-100 på kortere tid enn du bruker på å trekke pusten.
Og villstyringen stopper ikke før du nærmer deg 300 km/t streken.
En skikkelig Panzerwagen med andre ord.
Bilen kostet bare 150.000,- men når tollvesnet hadde fått sagt sitt og lagt på 400.000,- blodpenger i avgifter så koster bilen hele 550.000,- på skilt.
Aber du und du, für ein spaß Auto !!!!
Siste natt med gjengen.....
(30.09.2010)
Det lakker og lir mot høst og vinter, og i går kveld var siste natt med gjengen utenfor Fønix Nostalgihandel i Halden.
Her er det cruisin' hver eneste onsdagskveld i sommerhalvåret og siden det var siste onsdagen i går, - så hadde det møtt opp noe slikt som 150 biler.
Mer om Cruise-night'en i Halden kan du lese lenger ned i bilbloggen min.
Istind'an
(28.09.2010)
I et akutt anfall av hjemlengsel så måtte jeg bare poste dette bildet av Smarten min foran "gammelbrua" som går over Målselva like ved E6 ved Moen i Målselv.
Istind'an heter de særegne og fine fjellene i bakgrunnen.
Jeg hadde så lyst å vise Smarten min hvor jeg kommer i fra og den har jo aldri vært i NordNorge før, stakkar...så jeg tok den med på en maratonrunde tidligere i sommer.
Jeg hadde forøvrig et fantastisk vær på hele turen, så 3800 av de 4200 kilometrene jeg kjørte ble kjørt nedcabbet.Ikke rart det begynner å bli lite hår på toppen...........
Rosa dekkrøyk....
(28.09.2010)
Nå er det slutt på at dekkrøyken er blå.
Super-drifteren Kenneth Moen kjører med dekk som lager rosa eller rød røyk, og viser sine ferdigheter for publikum på Rudskogen på dette bildet.
Bilen Kenneth kjører er en Nissan 200 SX, en bil som er svært populær og lettdriftet...
Drifting ble innført som motorsport i Norge for noen år siden, jeg var med på det aller første driftestevnet som ble arrangert i regi av Norges Bilsportforbund.
Drifting går ut på å kjøre mest mulig sidelengs og ha mest mulig kontroll over bilen.
Drifting kommer fra Japan der de ofte drifter på svingete bygdeveier.
Akkurat sånn som vi gjorde hele tiden da jeg var ung......
Nå er det snart vinter....
(27.09.2010)
I dag var det is på frontruta på min kjære flanørvogn, altså Berlingo'en min. Selv om jeg ikke tror vi får snø enda på en god stund, så gikk tankene tilbake til vinteren i fjor.
Da arrangerte Viken Rod og Kustom i fra Sarpsborg vinterløp for biler på Kalabanen, en travbane like borti nabolaget her.
Og selvfølgelig så snødde det masse både i dagene før race't og hele dagen mens begivenhetene pågikk.
Viken Rod og Kustom arrangerer to løp på Kalabanen i løpet av året, ett om sommeren og ett om vinteren, og da er det om å gjøre å kjøre rundene på travbanen på mest mulig lik tid som man kjørte forrige runde på.
Selvfølgelig kjempevanskelig når det er en halvtime mellom hver runde man kjører.
MEN DU VERDEN så morsomt det er å gå rundt og både se, lukte og høre på stemningen.
En 80 år gammel flathead V8 som kjører det som den makter og blåser eksosen ut gjennom to rake rør er en opplevelse som gir deg gåsehud, også om sommeren.
Pickup'en på bildet over, forøvrig fra 1940 tok seg en tur gjennom brøytekanten og inn på "indre bane", men sjåføren hadde peilet seg ut retningen og bare holdt full åpning på alle forgasserspjeldene hele tiden, - og etter en stund hadde han klart å ratte pickup'en tilbake inn på banen og fortsatte i samme farta...
Det satses hardt under løpene til Viken Rod og Kustom. På bildet over ser du en 1955 Ford som har satt opp skrensen før langsvingen, selvfølgelig kommer det en kontraskrens før svingen - og det ser ut som om Forden er på vei ut i periferien.
Men, når kontraskrensen til neste skrens, altså den som nesten sendte Forden ut av banen kommer, -DA er Forden i inngangen til langsvingen og da er det bare å klemme fjøla i gulvplata og la det stå til, gjennom hele svingen.
En fryd å se (og høre) på !!!
Det konkurreres også i Motorsykkel- og Mopedklasser.Å kjøre sånn sykkel som det her så skummelt ut, for fort gikk det.
Og dessuten så kan jeg bare tenke meg hvor skummelt det måtte være å være sånn "vektklump" som sitter i sidevogna og holder seg fast....
Det ville ikke jeg ha vært !!, -men på en annen side......
Hadde det vært meg som hadde sittet der så hadde det nok heller ikke vært hjulløft på sidevogna.............
Viken Rod og Custom invitterer alle som har biler eldre enn 1966 til å komme å kjøre på banen, og du bør jo fortrinnsvis komme med amerikansk bil.
Miljøet er utrolig !
Absolutt verdt et besøk.
SMAKK, så sitter det en flue i panna....
(26.09.2010)
Å kjøre Smart Crossblade er litt av en opplevelse.
Jeg har aldri kjørt MC tidligere, men det sies at det er mye av den samme følelsen.
Smart Crossblade ble vist på en bilutstilling i 2001 som en konseptutgave, men interessen for bilen var ENORM, så Smart bestemte seg for å sette bilen i produksjon.
Smart Crossblade er kun produsert i 2000 eksemplarer og er en ren morobil for fine sommerdager.
Selv om bilen HAR varmapperat, så er det ingen bil for våte dager.
Crossblad'en mangler tak, vindu, frontrute og dører, men tåler faktisk å bli kjørt gjennom en vaskemaskin.
Det blåser voldsomt når man sitter i en Crossblade i 80 km/t.
Det er ikke direkte behagelig så hjelm er å foretrekke.
Man får så mye fluer i panna og hårsveisen at før man vet ordet av det så er David Attenborough kommet og driver og leter etter uoppdagete innsekter i panneluggen.
Crossblade'n har en Brabus tuned motor på 71 hk og toppfarten er elektronisk begrenset til 135 km/t.
I Norge finnes det 5-6 eksemplarer, og Autofil var ute og prøvekjørte den de også.
Og plutselg gikk det helt på tverka.....
(26.09.2010)
Her i våres, da jeg var på vei fra Bardufoss til Sarpsborg fikk jeg litt av en opplevelse.
Jeg nærmet meg Oslo (var kommet til Alnabru) da jeg ble forbikjørt av et vogntog...
Og den hadde litt av en ku-fanger....
En BMW 3-serie med to damer i hadde havnet på tvers foran vogntoget - som ikke merket noe spesielt.
Vogntoget hadde skiftet kjørefil og BMW'n lå i blindsona - og dermed så gikk det meste på tverka......
Vogntoget puffet BMW'n i venstre bakskjerm og snudde bilen - som ble stående på tvers foran vogntoget.
Ferden gikk i ca 150 meter før det stoppet, og selvfølgelig ble det både trafikk-kaos og nerver i høyspenn hos de to damene.
Jeg fikk tatt mange bilder av hendelsen, og fin artikkel i Dagbladet ble det også.
Har du kaill kaffe???????
(25.09.2010)
Har du kaill kaffe????
- Nei, men eg har.............
Klar for en Oscar........
(24.09.2010)
Jada, jeg har hatt en liten hovedrolle (nesten) i en storfilm, regissert av en EKTE Hollywood regissør !
I filmen "Lange Flate Ballær 2" var jeg Secret Service-sjåfør og skulle være escorte-sjåfør da President Bush ankom med flyet sitt til Rygge Hoved-flystasjon i slutten av filmen.
Vi skulle kjøre kortesje opp til "Airforce 1" og hente Bush, videre i full fart langs E6 til "Ed-Garasjen" der Bush skulle møte gutta på verkstedet som hadde reddet verden.
En hel dag gikk med til filmingen, og da jeg stolt på premiæren satt i kinosalen og skulle se meg selv på "silver-screen'en" gikk det ikke helt som jeg hadde håpet på.
Jeg, - eller bittelitt av bilen da, kunne ses i 0.02 sekunder OM du visste hvor du skulle se etter meg.
Og ikke var jeg med i rulleteksten heller.
Surmule-surmule-surmule.
Møkkafilm !!! (Neida..)
Pink Pontiac...
(24.09.2010)
Flott 1960 Pontiac fotografert på Ekeberg Camping forrige helg under GROMBIL treffet.
Som "normalt" var det ca 500 biler, de aller, aller fleste Amcars på dette arrangementet.
Smart-ass......
(24.09.2010)
Å være på loffen i Beverly Hills er litt av en opplevelse.
Det samme var det å besøke bilforretningene der.
De fleste kundene har litt bedre økonomi enn deg og meg (til sammen) og kan nok kjøpe biler uten å tenke på lån, renter, avdrag og avdragsfrie måneder.
Siden jeg har Smart selv, tenkte jeg at det var smart å avlegge Smartforhandleren et lite besøk.
Forlatt Impala....
(24.09.2010)
Flott 1963 Impala ramlet jeg over hos en dekk-forhandler der den har stått et par uker nå, og har blitt delvis stablet inn i dekkstabelen med gamle og utslitte dekk.
1963 Impala er en flott klassiker, dette er en 2-dørs hardtop i en nydelig fargekombinasjon.
Bilen var til salgs tidligere i vår og jeg vet ikke om den skiftet eier, jeg regner med at den ikke blir stående så veldig lenge i dekkstabelen før noen forbarmer seg over den og får satt den ordentlig under tak.
1959 Cadillac.....
(24.09.2010)
Kunst............
Biler har sjel........
(24.09.2010)
Jeg har alltid ment at biler har sjel.
Bare hør med andre personer, når de sitter og mimrer om den og den bilen, -så er alle enige om at bilene hadde personlighet og sjel.
Og den er jo selvfølgelig forskjellig fra bil til bil, selv om bilene kanskje var identiske.
Jeg har forresten "forsket" litt i dette for å finne ut NÅR bilene får sjelen sin, og det har resultert i en lang, uskrevet historie og en haug med bilder som jeg en eller annen gang skal få publisert.
Se bare på bilen over, en grytidlig SAAB 92 som jeg tok bilde av på et gammelt, nedlagt huggeri inne i de dype skogene rundt 1999.
Jeg er overbevist om at denne bilen hadde sjel, i allefall plaget "ansiktet" på bilen meg så jeg måtte kjøre tilbake i fjor for å se hvordan den hadde det....
Luringen på hvordan bilen hadde det måtte rett og slett gjøresom til handling...
Da jeg kom fram var den borte, nå hadde jeg publisert bildet på nettet mange år tidligere og kanskje var dette med på å berge bilen?
Det var en mann i Frankfurt som hadde funnet bilde av bilen på nettet, og som også ble så plaget av den stakkaren som formelig bare stod og ropte om hjelp, så han tok turen fra Frankfurt med tilhenger bak bilen og henta Saab'en.
Nå er den under restaurering og klar for nye eventyr om ikke så lenge.
Gjennom lydmuren og like fort tilbake.....
(24.09.2010)
Jeg er heldig jeg, - jeg var nemlig en av de første i Europa som var så heldig å få prøvekjøre den nye superbilen fra Nissan, R35 GTR.
Og prøvekjøring ble det - ja, nesten helt opp i perleporten var vi før vi snudde og kom tilbake si samme farta.
Jeg har kjørt mye rart, og det skal noe til før jeg biler VELDIG imponert, men prøveturen med R35 var langt forbi det å bli imponert.
Hummer og LADA.......
(23.09.2010)
Her er jeg på full fart nedover Østerdalen med en Lada på slep.
Jeg hadde ramlet over en dødsbo-Lada som stod på Røros og da var ikke veien lang dit for å få hentet den.
Lada'n var kun kjørt 8.100 kilometer på litt over 20 år, til og fra nærbutikken hver lørdag for å forsyne husholdningen med det nødvendigste av det som er nødvendig for å overleve.
Det var den eneste strekningen som bilen vistnok skulle ha kjørt i alle 20 årene.
Lada'en hadde stått et års tid i garasjen etter at den ble til en dødsbo-bil, så derfor brukte jeg henger når jeg hentet bilen.
Jeg hadde forøvrig ikke tenkt å ha bilen, så jeg averterte den til salgs samme dag som jeg dro opp for å hente den.
Omtrent da dette bildet ble tatt, var bilen allerde solgt til en Mossing som hadde vokst opp i baksetet på en lik bil.
For litt siden var bilen til salgs, og BROOM snappet opp dette.Det kan du lese om HER:
Teknikkens underverker.....
(23.09.2010)
Jaja, nå har jammen meg teknikken gjort sitt inntog overalt.
Hva er dette egentlig for noe?
Er den elektrisk som en brødrister?
Hvor høyt spretter kyrne etter at de har blitt ristet?
Tar de en saltomortale over de nærmeste trærne mens det ryker av juret? Kan man sende en gris over disse og få ribba ferdig stekt?
Blir svoren sprø?
Mange spørsmål som henger i lufta her.....
Styrt av en annen kraft.....??
(22.09.2010)
Du har sikkert kjent det mer enn EN gang, at det er liksom som du blir styrt av en annen kraft.
Jeg gjorde litt tankespinn rundt en fantasi-historie jeg fikk i hodet - og så for meg hvordan det kunne vært da noen fant bilen på bildet over.
En god kamerat av meg holder på med microbiler og tankespinnet mitt kan du lese om HER:
A blast from the Past....
(22.09.2010)
Joda, jeg er enig i at det det kanskje ser ut som om det har gått av en atombombe i bakgrunnen, men jeg har bare justert litt på kveldshimmelen så det er ingen fare.
Men om bilen jeg sitter på var helt fri for bequerel og radioaktiv stråling skal være uvisst for den hadde nok en ganske så interessant fortid.
Jeg er jo av den oppfatningen av de fleste biler både har personlighet og sjel, og denne hadde sterk utstråling.
Men hva slags stråling????
FLEKK....sa det, også var støtfangeren demontert...
(22.09.2010)
Under en liten spasertur da jeg var på Hellas-tur i sommer kom jeg over denne situasjonen.
Gubben hadde rygget Peugeoten rett over støttewiren som holdt telefonstolpen på plass og det hele hadde kilt seg ganske godt fast mellom støtfangeren og bakhjulet.
Det var ganske kaotisk en stund - med massevis av gestikulering og munnbruk som selv den mest innbarka, hardbarka nordlendingen hadde blitt imponert over. - Og enden på visa ser du på bildet over.
Stakkars kvinnfolket bak rattet, som ble dirigert dit av en sur gubbe hadde nok ikke finpusset på kjøreferdighetene nok til å "lirke løs" Pysjå'en fra fella denvar kommet i.
Mer om dette kan du lese HER:
Döner-expressen.......
(21.09.2010)
Tja, - BMW har jo av enkelte blitt kalt Kebab-traller av en eller annen grunn. Jeg skal ikke komme nærmere inn på denne grunnen her, men det har kanskje noe med at bilen er elsket av mange av våre nye landsmenn.....
Jaja, så vet dere hvorfor da....
Denne røde 93 modellen av en BMW 325i med full M3 styling og understell kjøpte jeg i Hamburg for den nette sum av 11.000,- kroner for et par år siden.
Bilen var superfin og meningen var å bruke den som banebil og kjøre den til den ikke orket mer.
Jeg mente at det måtte være en prefekt bil å lære seg å drifte med, og et billig leketøy for å kjøre ihjel på bane.
Men jo mer jeg gikk og tittet på bilen så syntes jeg den var både for fin og for god til å kjøre i stykker, så bilen ble annonsert på Finn og dagen etter var den borte, til noe mer enn de 11.000,- jeg hadde betalt for den.Jeg ordnet med registreringspapir på den, så nå kjøres den av en av våre nye landsmenn......
Dersom du studerer registreringsnummeret på bilen så står det DÖNER der, det tyske ordet for Kebab.
Og siden nesten ingen i Norge vet hva det betyr så var det ingen som hevet øyenbrynene eller lo da jeg viste bilen på treff et par ganger....
Men de skulle bare ha visst......
Riding along in my automobile..........
(20.09.2010)
På vei hjem fra Grombil-treffet på søndag.
Jeg suller avgårde i en bigblock 1972 Chevrolet Chevelle SS og ønsket bare å ta et bilde av veien, og forstod ikke hvorfor alt ble blått på "toppen".
Det var før jeg la merke til at frontruten var to-farget. Gøøøh....
Chevellen er en nyimportert sak fra New Jersey hvor den har hatt fine dager. At det er en original SS med RPO-Z15 pakka (hva nå det betyr) er vist bra, det samme at den har den sterkeste TH 400 kassa og 12 bolt bakaskling.
Motoren er en 402 cid, sånn ca 6.6 liter...
Den kjører så fint så og bruker nesten ikke bensin.....(eh)..
Øresundbroen.......
(20.09.2010)
Jeg hadde vært i Tyskland for å hente en av de få, svarte Toyota Supra'ene med twin turbo og 330 hestekrefter som ble levert med 6 trinns manuell girkasse.
Jeg kjøpte bilen hos en privatmann, og som de fleste tyskerne så var også denne karen erke-gjerrig.
"Det er en bensinstasjon 2 kilometer den veien...", sa han og pekte i motsatt retning av den veien jeg skulle kjøre da jeg skulle sette kursen hjem til Norge.
Jeg tittet på bensinmåleren, og håpet at den ikke var ødelagt, for nåla var nesten helt nede ved pedalene.
Og hva skjedde?
500 meter før bensinstasjonen gikk jeg tom for bensin og bilen stoppet i veikanten.Fyren fortalte at siden "jeg fikk bilen så billig....så hadde han tappet ut nesten all bensinen..."
Her er bilen fotografert før jeg kjørte over Øresundbroen fra Danmark til Sverige.
Jeg hadde kjørt hele natta og et lite stykke opp i Sverige (Skåne) var det bare å finne seg et stille hjørne på parkeringsplassen utenfor en bensinstasjon og prøve å få sove litt. Da ble øyelokkene for tunge.
Jeg har hentet mange biler hjem fra Tyskland og kjørt mer enn 150 ganger denne veien så jeg kunne antakelig kjørt den i søvne....
Coffee and Cars i LA...
(20.09.2010)
I bydelen Whittier som er en forstad til Los Angeles havnet jeg tilfeldigvis borti et fredagstreff som en eller annen bilklubb hadde på parkeringsplassen utenfor et kjøpesenter.
Nå var det ikke rustne og upolerte biler med en sløv 6'er under panseret, men flotte og nystriglete biler som stod på parkeringsplassen.
Jeg ruslet rundt og tok noen bilder, og amerikaner'ne er jo hyggelige mennesker så det var en som lurte på hvem jeg tok bilder for.
Han hørte jo selvsagt at jeg ikke var fra Los Angeles og spurte hvor jeg kom i fra. - Norge, svarte jeg.
Da ville han at jeg skulle ta bilde av Chevrolet Stasjonsvogna som du ser på bildet over, - og han ropte til folkene som stod rundt den at; " Hey, flytt dere, det er en kar fra Russland eller India eller noe slikt som skal ta bilde av bilen....
Jaja, jeg velger å tro at det var litt krøll i geografikunnskapene...
- Eller så dret han vel loddrett i hvor jeg kom fra...
Chrome Olds....
(19.09.2010)
1958 Oldsmobile Convertible må være noe av det aller, aller største og mest vulgære og pompøse man kunne kjøpe på slutten av 50 tallet.
I dag er bilen en superkostbar sak både å restaurere eller å kjøpe ferdigrestaurert.
Bare det å kromme opp all krommen som denne bilen er nedtynget av koster mer enn en arkitekt-tegnet villa med sokkeletasje og frittstående dobbelgarasje.
Denne Olds'en var svenskregistrert og var som ny - absolutt over alt !
Brennheit '57 Bel Air...
(19.09.2010)
Original eller modifisert, - det er ikke mye som slår en 1957 Chevrolet Bel Air.
Denne er nok ganske hard å slå, for under det flammelakkerte var det rene atomkraftverket.
En digerV8, tvangsforet med en diiiiger kompressor som trøkker bensina inn i diiiiigre sylindre.
Bildet er tatt på GROMBIL-treffet på Ekeberg Camping i Oslo i dag.
Ut på tur, aldri sur.....
(18.09.2010)
Å kjøre veteranbilløp kan være en selsom opplevelse.
For mange år siden så disponerte jeg den Renå'en som du ser på bildet over.
Det var en Renå 8, konvertert til den "lille" Gordini 1100.
Bilen var morsom og jeg kjørte en hel sommer med denne sjarmerende franskmannen med hekk-aggregat.
Det var Arild Nilsen Berg fra Moss som delvis ledet meg inn i galskapen og Arild som stort sett bare kjørte USA-Ford hadde også et par Renå'er i skapet.
Dessuten hadde han et digert lager med Renault deler, blant annet 47 dører til Renault 8.
Å kjøre veteranbilløp kan være en prøvelse som du kan lese mer om HER :
Legge en "larve".....
(18.09.2010)
8.1 liters V8 motor er ikke å kimse av, og når så noen tar og skrur på en Magna kompressor og tukler litt med innsprøytningen så begynner det for alvor å bli stille i korridorene.
Når dette sitter montert i en Chevrolet Suburban som veier 2.9 tonn så skulle man tro at vekta på bilen drukner effekten en del.
Meeeeeen du veeeeeerrrrrrden så feil kan man ta....
Hver sylinder er jo på 1050 kubikk, like mye som hele motoren på de minste Opel Corsa'ene...
En kompressor lader fra tomgang og oppover og jo mer man pøser på, jo mer skjer...
Å legge en 100 meters larve (spinne så røyken blir liggende som en "larve etter bilen") var ikke noe problem, og 0-100 gikk på knappe 7 sekunder med vilt spinnende bakhjul i starten.
60-120 var bare et byks og hviningen fra kompressoren var til å få gåsehud av.
8,1 liters motor.....og nesten 8,1 liters bensinforbruk !
Men morro???????
Lenge før Think.....
(18.09.2010)
Begrepet ELBIL er ikke noe nytt og elbil-produksjonen har pågått i lang tid i Norge.
Allerede lenge før andre verdenskrig var det blitt produsert mange Elbiler i Norge, bla i 1919 bygget bilfabrikken "Stavern" en serie med lastebiler som het - ja riktig; Stavern.
Bilen på bildet som eies av en kjenning av meg var et prøveprosjekt på å lage Elbiler i Norge tidlig på 70-tallet, og det var STRØMMEN Verksted !!!! like utenfor LILLESTRØM !!!!!! som stod for denne produskjonen.
Det ble bygget tre biler som alle sammen ble registrert og utprøvet, og dette er bil nr 2.
Dessverre så ble bilene bygget helt uten tanke på design og størrelse og vekt på bilene gjorde at de ganske raskt viste seg å være ikke så veldig vellykkede.Så da var det bare å dra ut kontakten og.....
Honda CRZ....
(17.09.2010)
Nye Honda CRZ slaktes i mange bilmedier av den enkle grunn at den ser for rå ut for den litt beskjedne motorstyrken den har - og for at DEN IKKE HAR PLASS I BAKSETET...
Men, det er jo ingen familie som kjøper en sånn bil om det de egenlig trenger en Minibuss???Honda CRZ er et friskt puss i dagens bilpark og at den også har el-motorer og er en ekte hybrid bil er et digert pluss
.Når el-motorene er i drift er bilen nærmest lydløs og har et voldsomt skyv.
Kun 100 biler kommer til Norge av denne sportshybriden !!
Early Norwegian Dodge....
(17.09.2010)
Denne 1938 Dodge 4 door sedanen er produsert her i Norge, på Kambo utenfor Moss der det produsertes biler i stort antall helt frem til 50-tallet.Den Norske Bilfabrik står der fortsatt og atmosfæren fra den tid bilene rullet ut fra produksjonshallen henger fortsatt i veggene.
Morsomt å se at panserornamentet på den tiden også hadde "RAM"'en, den stangende bukken.
Fønix Cruise Nite i Halden...
(17.09.2010)
Hva med å oppleve et lite stykke Amerika midt i uka - nederst i Østfold????
Så absolutt verdt et besøk, for hver onsdag i sommerhalvåret arrangeres Fønix Cruise Nite fra klokka 18-21 sånn cirka.
Nostalgibutikken Fønix ligger midt på Fiskertorget i Halden og oppmøtet av biler varierer fra rundt 30-40 til over 250 - på en vanlig ukedag..........
Utrolig og så absolutt verdt å ta turen dit, selv uten bil bare for å kjenne på atomosfæren...
Du kan lese hele reportasjen min fra Fønix her!
Hva skal vi ha på oss i dag???
(15.09.2010)
Når man kjører sportsbil som er hardstappet med veltebur, sportsstoler uten justering, og det meste er beregnet for at man skal sitte godt når det går som fortest (i svingene) - da kan det være problematisk å komme seg inn og ut av bilen.Men, siden mye av det vi holder på med på fritiden handler om entusiasme og innstilling så er et ofte "sånn det SKAL være".
Jeg traff en hyggelig mann som skulle til Rudskogen og lufte Porschen sin der, og under praten kom det fram at dette ikke var bare en dekal-trimmet 911.
Bilen var en 1993 911 America RS produsert i 248 eksemplar dette året og var i utgangspunktet en relativt strippet gateverson av 911'n tiltenkt hardbarkede entusiaster som bor ikke så langt fra nærmeste bane !
Litt mer om bilen kan du lese her !
Elektrisk Tahoe.....
(15.09.2010)
Etter nesten 30 mil i Tahoe Hybrid sitter man igjen med en ganske spesiell følelse.
Bilen er rett og slett morsom !
Rett nok er den svær og litt dvask og man får en laid-back kjørestil etter man har trykket på alle knappene som gjør at bilen nærmest kjører helt av seg selv.
Men å sige fram i lave hastigheter kun på elektromotorene er en merkelig opplevelse.
Det er helt lydløst, og jeg oppdaget fort at folk ikke hørte jeg kom kjørende på parkeringsplassene utenfor kjøpesentra.
Tahoe Hybrid er ingen dusinvare men noen eksemplar har blitt levert til Norge.
GM produserer "miljøbiler" over en lav sko nå, og siste tilskudd etter Chevrolet Volt (Opel Ampere) er altså denne digre SUV'en på nesten 3 tonn.
SUV's som har blitt så forhatte for sine utslipp.Nå bør den diskusjonen være over, for denne bilen bruker ikke mer bensin enn en gammel Toyota Camry med 1.6 liters motor....
Allikevel blåser den 0-100 på 8 og et halvt sekund !!!!!
FEEEEEIIIIIIT !!!!!!!
(13.09.2010)
I dag var det treff for de mer eksklusive bilene på Rudskogen, der blant annet det "vrimlet" av slike biler som den over. Ferrari 430 Scuderia.
Jeg talte 5 stykker på skilt og en på prøveskilt....
En vanvittig bil, og ser man en sånn i speilet så er det bare å legge seg inn til høyre og vente på at den skal komme forbi.
Også lyden da...... Den er jo bare et kapittel helt for seg selv.
Er det en Elbil??????
(12.09.2010)
Et bilde av den første Smarten min, tatt i 2003 på "Smartklubb" sin automatstasjon ved Råde i Østfold.
Den gangen var det ikke så mange Smart'er som hadde kommet til Norge og de aller fleste trodde det var en elbil.
Selv når jeg stod og tanket bensin så var det mange som spurte meg hvor langt jeg kunne kjøre mellom hver lading, og jeg svarte ofte "flere uker..."
Da så de rart på meg og da jeg gjorde dem oppmerksom på at jeg faktisk stod og FYLLTE bensin på den, så de bare rart på meg.
Smart er en bil som du enten liker, -eller hater.
Jeg synes de er kjempekule og supermorsomme å kjøre, og virker oppbyggende på humøret og når jeg er ute og kjører så tar jeg ofte lengste veien til målet.....bare fordi jeg koser meg når jeg er ute å kjører...
My Mighty Datsun 1200.....
(12.09.2010)
Ååååååååh, hvilken kraft...Fant dette gamle bildet fra 80-tallet der jeg brenner gummi med min Datsun 1200 fra 1971.
Bilen var helt original motor og drivverksmessig men det var ingen problemer å lage gummirøyk med den.
Det var bare å varve motoren opp til rødmerkingen på turtelleren, bråslippe clutchen og så justere bremsetrykket med clutch-foten. Så spant den som bare det......
Etter en stund med råkjøring så begynte det å versere rykter om både større motor og sånn siden bilen ofte ble sett i usannsynlige hastigheter der den egentlig ikke burde kunne kjøre så fort...
Men, bilen var helt original i motor og drivverk, men hadde jo fått noen tidsriktige modifiseringer som Black 'n Decker senking (kuttede fjærer), Boss-Mustang-spoiler bak, 6x13 Chromespoke-felger med lavprofil dekk... (185/60x13), selvlakkerte sorte felt på panseret samt ulovlige Hella Rally 2000 Pensilbeamlykter, - bestilt fra Sverige og kun lovlige for Rallybruk...
Det var tider det.....
Datsun 50 år i Norge..
(11.09.2010)
Dette bildet er tatt av Anders Finnerud, Vikersund.Det viser en prosesjon av gamle Datsuner i forbindelse med 50 års jubileet for Datsun i Norge og førpremieren på Nissan Juke den 9. september 2010.
Det som er morsomt er at de tre første bilene har vært eid av meg...
Først kommer en 1964 Datsun Bluebird 410 - den første Datsun'en som ble solgt i Sarpsborg, dernest en 1970 Datsun 240Z som ble importert på 30 års regelen fra California og til slutt "øyestenen min", en av svært få Datsun 1200 Coupe som ble solgt i 1971 og som jeg eide i 18 år.
UFO's are for real...
(11.09.2010)
Nå er det bevist!!!! End of discussion.
En dag jeg satt på toget fra Oslo og halvsov fikk jeg se et merkelig syn som jeg heldigvis klarte å få skutt et bilde av.
Jeg satt i en stille vogn det det skal være helt stille, det er ikke lov å snakke, prate i mobiltelefon eller for den del ha ringelyden på telefonen...
OG tror dere ikke at det da fløy en ufo rett utenfor vinduet mitt, - like over veien som går ved siden av jernbanen!!!!
Bare se - foran den røde bilen er det en diffus sak som flyver.
Du SER skyggen på veien under den og den har ingen hjul.
Endelig har vi svaret her både på Hessdalen og sirklene i kornåkeren.
-HEI, HYSJ sa det bak meg da jeg trykket på avtrekkeren til kameraet.
-STILLE VOGN DETTE, HAR DU IKKE FORSTÅTT DET ENNÅ.... sa en gretten fyr som var mer opptatt å kjefte på meg fordi jeg fyrte av kameraet enn å se på en verdens-sensasjon fra det ytre univers like utenfor vinduet vårt !
Strøken Datsun....
(10.09.2010)
Denne Datsun 240Z'en fra 1971 kjøpte vi i San Diego i California i 2000 og den kom til Norge som en meget fin og ærlig en-eiers bil.
Det var en lærerinne som kjøpte bilen ny i 1971 og hadde den i 29 år - og det lå haugevis med kvitteringer og historikk på bilen i hanskerommet.
Den ble solgt til Mosjøen der en perfeksjonist plukket bilen fra hverandre og deretter bygget den opp igjen. Han er kjent for å ha strøkne biler der det ikke er tatt noen snarveier på.
Bilen fremstår i dag som mye bedre enn ny, og det sier sitt.
"Tok-fin 240Z" skrev bladet Bilsport om den.Nå har den skiftet eier og går i midtnorge hos en ny bilentusiast, og han er tredje eier på bilen.
There's a new car in town....
(10.09.2010)
Jensemann, HVORFOR ødelegger du for oss bilentusiaster og gjør det helt umulig for oss å kjøpe slike biler som dette?
Dette er en bil som koster 350.000,- uten avgifter og 1.500.000,- med avgiftene som du pålegger oss å betale.
Som takk for dette så har vi Europas dårligste veistandard og den eldste bilparken på denne siden av kloden. Selv Albania som er det fattigste landet i nærheten har nyere biler enn oss...
Hadde det vært opp til dere, så hadde vi ikke hatt biler i Norge i det hele tatt...
Nei, forresten, biler hadde vi hatt. Dere har jo fått det som dere vil, så derfor har vi Europas dårligste veier og den eldste bilparken.Og de høyeste avgiftene....
Bilen over er en 2010 Camaro SS/RS og selv om den er rød så er den ikke rød/grønn vennlig.....
Porsche Diesel....
(10.09.2010)
Jeg husker for lenge siden så var en kamerat av meg på jakt etter en billig Porsche, helst en 911.
Dette var tiden før internett og en torsdag så hadde han pløyd gjennom Aftenposten der halve avisa var bare bilannonser. Der, midt blant alle de andre Porschene fant han "sin" bil og ringte på den.
"ENSETER???????" spurte han, - og DIESEL??????
Ingen Porsche hadde vel noe slikt mente han, og dermed ble det ikke handel. Det han ikke visste var at også Porsche produserte traktorer - også med dieselmotorer på 50-tallet.Denne en-seter traktoren er fotografert på Bardu Bygdetun og traktoren er fra 1953.
ELI HAGEN........
(08.09.2010)
Det er herved med ganske stort glis og en bitteliten dose av skadefryd at jeg kan bekrefte at Eli & Carl Ivar Hagen har vært ute og handlet seg Toyota. Gamle kunster holdes vedlike, - og gamle vaner er vonde å vende.
Selvfølgelig måtte man ut og "mene" litt og komme med mer eller mindre nytteløse og bortkastede råd.
Vi e' små, mæn dæsken vi e' mange.....
(08.09.2010)
...var det en gang en uheldig kar som hadde havnet i litt trøbbel som sa.
Han hadde nok håpet at han kunne skremme den store bølla som skulle ta å gi han en ordentlig Trøkk 16 med knyttneven. Stakkaren håpet nok at det "bare" ble en skikkelig blåveis, - en dobbel sådan.
Jeg har alltid syntes at disse litt store varebilene på grønne skilt er fine og hendige - og har jo selv en Transporter som jeg bruker til å dra til og fra treff med osv.
Meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeen, å kalle bilene for GYMSALER synes jeg er å ta litt mye i. For, - greit nok at vi e' små...men ikke SÅ små...
Østfold Veteranvogn Klubb...
(08.09.2010)
ØVK var den første bilklubben jeg kom i kontakt med etter at jeg flyttet fra Troms til Østfold i 1994.Det var to ildsjeler, Arild Nilsen Berg og Johan Steen som "forbarmet" seg over denne asylsøkeren nordfra, og etter dette har jeg hatt et spesielt forhold til ØVK.
En koselig klubb som arrangerer både medlemsmøter (prate/juge-treff) og veteranbilløp. På siste medlemsmøte dukket det opp en 1956 Volvo PV for første gang og den måtte jo selvfølgelig ses på blant våre eksperter.
PV'n hadde for noen år siden blitt hentet hjem fra Sverige som et dårlig objekt, men det kan ingen se i dag.
Smarten min...
(08.09.2010)
Smarten min er jeg glad i, den er en morsom liten tass.Bilen er bare 2.7 meter lang og jeg har dallet den opp med skikkelige hjul, 17" Lorinser-felger som kostet en liten formue.
Smart er 100% Mercedes-eid og ingen elbil som så mange tror.
Min bil har en turboladet bensinmotor og er ordentlig inspirerende å kjøre.
En så liten bil har dessverre ikke like god kjørekomfort som en større bil, men med rett innstilling er det ingen problemer å kjøre langt med den.
Nå i løpet av måneden skal den rengjøres ordenlig (selv om den "aldri" har vært skitten), poleres og settes bort for vinteren.
See you in Heaven...
(07.09.2010)
Det er greit å ha litt styrehjelp når man har 840 hk under panseret og man passerer 300 km/t i en liten Ex-scort..Utrolig fin - og rask bil som kjøres med andakt !
En eiers Corvette....
(07.09.2010)
Å finne en en-eiers Corvette fra 1964 er ikke noe man gjør til daglig, og særlig ikke når bilen er produsert ved GM's fabrikk i Antwerpen og solgt ny i Belgia.
I følge Amcar i Trondheim er dette EN av 9 Corvetter som ble bygget og solgt i Europa i 1964.
Bilen ble brukt i 11 år, fram til 1975 da den ble satt i en garasje hvor den stod fram til 2001.
Da fikk nåværende eier snusen i den og to dager senere var den hjemme i Sarpsborg.
Bilen er relativt sparsommelig utstyrt og har 4 trinns manuell kasse.
Hadde det ikke vært for at bilen ble utsatt for hærverk en natt mens den stod i garasjen sin, - så hadde den fortsatt vært i strøken originalstand med original lakk.
Lakken gikk ikke å redde så nå har den blitt opplakkert - men ellers er bilen en urørt perle.
God gammel Servicebil...
(07.09.2010)
Den gamle Volvoforhandleren i Sarpsborg sin servicevogn er gjenskapt slik den en gang i tiden var.
Den gamle servicevogna ble pensjonert for mange år siden og havnet til slutt i Servicevogn-himmelen, men en ildsjel fra Sarpsborg har gjenskapt servicevogna akkurat slik som mange av Sarpsborg's eldre generasjon husker den.
Bilen er ikke for fin, nei - den er akkurat sånn som servicevogna var !.
Willys Woodie Wagon...
Willys Woodie's finnes det ikke mange av, kun et par stykker som denne dragracebilen.
Willy'sen var selvfølgelig bygget i glassfiber og alt treverket var bare malt på den, såkalt Woodgraining.
Men - taket, det var av kryssfiner så den var faktisk en ekte Woodie-bil.
Den ble kjørt av en dame som dro flere "repær" på rundt 11.1 - 11.5 sekund.
Dragrace på Gardermoen...
(06.09.2010)
Hektisk helg denne helga da jeg har vært på Dragrace på Gardermoen. Ikke som publikummer men som en del av et Team som kjører i Top Sportsman-serien. Å være på drag-race betyr også at man får massert ørevoksen - særlig om man har glemt igjen hørselvernet hjemme... Lite lurt...
"Vi" ble dessverre disket siden det er lover og regler som sier hvor fort man kan kjøre i denne klassen, og kjører man kvartmila raskere enn 7.50 sekunder så blir man strøket av listene.
"Vår" Corvette med 1450 hk blåste over målstreken på 7.44 sekunder - i 297 km/t.
Blåååååå-ååås.....
(02.09.2010)
Det e' no fart i mange av de her gamle DKW'an....
Her om dagen så var jeg på Rudskogen med kameraet mitt og da var det en Audi S2 som kom litt for fort inn i "Slakter'n".
Den svingen er litt vrien, - derfor navnet.
Og da han skulle ta løs for å kjøre opp stigningen etter Slaktern, så ga han på og fikk ordentlig snurr på både turbo og hjul.
Det skal nå litt krefter til for å klare å få til en sånn "firehjul-spøl" sånn at det ryker SÅ mye.
Bildet er tatt med telelinse på lang avstand og dessverre ikke helt klart.
Luft i luggen???
(02.09.2010)
Her om dagen var jeg bortom Iveco-importøren for å snoke litt. Og der - midt på plassen stod det en liten rød cabriolet. Ikke sportsbil, men en koselig buss.
Men det som var mer interessant var at den kjørte på skilt fra Østerrike.
Er ikke helt sikker på om det var prøveskilt eller exportskilt - og alle fluene foran på bussen vitnet om at det måtte ha vært en lang tur.
Riktignok sitter sjåføren delvis beskyttet for vær og vind bak frontruten, men en del trekk bakfra må det jo komme. Det var satt opp en provisorisk vegg av kryssfiner bak sjåføren, - men allikevel må det være spesielt å kjøre "nedcabbet" helt fra Østerrike og hit til Norge...
Powernap, sov i 15 min...
(02.09.2010)
Når man kjører langt er ett av "problemene" å holde seg våken. Har man kjørt i 24 timer skal det vistnok tilsvare å kjøre med 1 i promille. Derfor er det viktig å ta noen powernaps inni mellom.Får man en "trøttekule" så er det lite som hjelper for å komme fort gjennom dem. Det hjelper lite å stave vanskelige navn baklengs, gå gjennom alle gangetabellene, synge høyt eller bøtte inn på med cola.Det eneste som fungerer godt på meg er bare å stoppe og "dra ned rullegardina" i 15 minutter.Jeg bruker også å hive inn på to kaffekopper eller to energi-drikker før jeg legger meg til å sove i 15 minutter. Ha ringeklokka på sånn at man ikke sover for lenge, for da er det vanskelig å våkne igjen. Etter 15 minutter så begynner kaffen / drikkene å virke så da er man atomdrevet i noen timer til og kjøringen går greit.
BIGBLOCK.....
(01.09.2010)
Med lånt "jern" gikk turen til Lillestrøm 4. juli i år.
På Lillestrøm er det cruisin hvert eneste år denne dagen - på Amerika's nasjonaldag.
Det var vistnok ca 4000 biler der i år, og sånt er morsomt å være med på.Siden jeg ikke har noen amerikaner selv (men har grufullt lyst på), måtte jeg ut på bøgda å låne meg en.
Den var faktisk amerikansk, nettopp ankommet fra New Jersey og ennå ikke fått norske skilt.
Bilen var en 1972 Chevrolet Chevelle SS med bigblock motor. Alt originalt og en riktig perle. Motoren var på 402 cid og holder liv i Shell alene.
Det ble nesten handel, men det er jo greit å begrense seg litt.- Men amerikaner skal jeg nå ha, før eller siden !
Bedre liten og.....
(31.08.2010)
For å bevise for mine bilvenner at man KAN kjøre langt i liten bil, tok jeg likegodt Smarten min med på langtur her i sommer og kjørte opp til Nord-Norge og ned igjen på noen få dager. 4200 km på totalt 4 dagers kjøring (pluss to dager i Nord).
Vi nordmenn har jo en tendens til å dra med oss den største campingvogna vi kan finne - for så å kjøre land og strand rundt, eller legge oss til i et grustak en hel helg en halvmeter fra nabovogna.
Og da har vi det koselig dere.....på "carrrravan-treff".
Men den største vogna jeg noen sinne har sett så jeg hos Lian's Caravan på Bardufoss, og jeg MÅTTE bare rygge Smarten min inntil den..........
Vogna var en Polar 950, med total lengde på 11.6 meter og "tomvekt" på 2400 kilo !!!
Da er man SJEFEN i grustaket !
Husk lagringsforsikringen...
(31.08.2010)
Snart er det tiden for å bre dyna over entusiastkjøretøyet.
Høsten er like rundt hjørnet og det ville jo være litt for ille om man hadde glemt å forsikre entusiastdoningen.
Kanskje står den trygt for tyveri og hærverk, men hva om lynet slår ned ?
RATS
(31.08.2010)
Norges største ekspert på automatgirkasser er nok RATS i Båstad i Indre Østfold.
Cadillac'en på bildet hadde hatt en større motorskade - noe som gjorde at det ble for mye trykk i kjølesystemet, - og dermed sprengtes veggen mellom radiatoren og oljekjøleren.
Dette medførte igjen at mesteparten av kjøleveska forsvant inn i converter og girkasse.
Ingen god kombinasjon, særlig når turen gikk videre uten at bilføreren merket at det var noe (veldig) galt.
Da jeg hentet Cadillac'en hadde Ringstad's fingre fingret en god del med den og igjen var girkassa fyllt med riktig olje...
Girskiftene var igjen presise og nesten umerkelige, - men totalsummen for reparasjonen på motor og gir var langt fra umerkelig !
A1 - en ener??
(31.08.2010)
Nye Audi A1, en ener?? Tja, bilen ga i allefall et helt annet inntrykk når man hadde fått kjørt den enn hva det noe anonyme utseendet skulle tilsi.
A1 ga et solid inntrykk, og kjøreturen ble en svært hyggelig opplevelse.
Liten storsjarmør !!!
(31.08.2010)
Dèesse betyr "grevinne" på Fransk, og forkortes DS.
På norsk betyr DS rett og slett "PADDE".
Men det er lite som minner om gamle "Padda" når man kjører den nye Citroen DS3.
I dag har jeg vært ute og prøvekjørt denne spenstige nykomligen som har særpreg nesten hvor enn man ser.
Nye DS3 er en bil for individualistene og man har utallige alternativer når man bygger sin egen bil.
Det er 38 fargealternativer, dessuten kan man i tillegg dekorere taket med mange forskjellige motiver som man kan finne igjen inne i bilen - om man ønsker det.
Det er lenge siden det var slappe gasskuler og at man måtte skru av skjermen for å skifte hjul på en fransk bil.
Ja, de' e' dæ eg sei.....
(31.08.2010)
Ikke rart at disse her roter vekk 35 milliarder som bilistene har betalt inn i form av avgifter som skal gå til vei og som ingen skjønner hvor har blitt av.
Det skulle ikke forundre meg at de legger stripene på veien opp ned også da.....
En mann og hans Buick...
(30.08.2010)
Oddvar Olstad fra Sarpsborg har god grunn til å smile der han sitter, - ulastelig antrukket ved siden av sin Buick 1930 modell.
Oddvar som egentlig ikke har holdt på med biler, men jobbet innenfor det grafiske fant for noen år siden ut at det hadde vært fint å ha noe å holde på med på fritiden - og begynte å restaurere en sliten Volvo Amazon.
Resultatet ble til en av Østnorges flotteste Amazoner, orignalrestaurert til punkt og prikke.
Buicken er hans andre prosjekt, og mange ristet nok på hodet da de så bilen som Oddvar hadde fått tak i - for det var virkelig litt å ta tak i.
Overalt...
Jeg for min del, jeg tenkte nå mitt når jeg hørte hvem som hadde fått seg Buick, og med Amazonen i bakhodet så regnet jeg med at Buicken neppe ville fremstå som "halvferdig" når Oddvar hadde fått gjort sitt med den.
Oddvar jobber ut fra ideen om at det er like godt å gjøre det ordentlig når man først skal gjøre noe, for ellers blir man ikke fornøyd.
Buicken har selvsagt vært demontert i molekyler og Oddvar har "bare" brukt 4 år på å restaurere den til nærmest perfekt stand. For den ER virkelig fin... Hvor man enn ser så ser man at det ikke er tatt snarveier, og arbeidet holder høy kvalitet.
"Jeg ble syk så prosjektet ble stående en stund" sier han - og ser på Buicken.
Buicken kom faktisk til Sarpsborg en oktoberdag i 1929, og det var fru Marguerite Burchardt, kona til direktør Thomas Burchardt på Borregaard Fabrikker som var første eier av bilen.
Oddvar har det meste av historikken på bilen, og har fått vite at bilen ble fraktet til Norge fra København med D/S Dronning Maud.
Bilen er bygget ved GM's monteringsfabrikk i København, og da den kom til Norge i 1929 fikk bilen registreringsnummeret B-2712.
Dette nummeret er i dag opptatt på en annen veteranbil, så derfor bærer bilen i dag registreringsnummeret B-2713.
Interiøret er, som resten av bilen, nærmest helt perfekt og det var med en viss ærefrykt at jeg inntok baksetet for fotografering av interiøret.
Bilen som ser perfekt ut er "nesten ferdig" sier Oddvar, - for det er alltid detaljer som kan forbedres.Detaljer som bare eieren kan se...
-Selvfølgelig kan jeg ordne det og det og det...sier han. Men mange av detaljene er svært kostbare å ordne, og for alle andre enn eieren så ser det perfekt ut.
Bilen som har en 6-sylindret motor på 4.548 kubikk og yter 80.5 hestekrefter. Motoren har selvfølgelig vært åpnet og gjennomgått og Oddvar sier den var helt som ny.Det kan nok komme av at bilen mest sannsynligvis har en svært lav kilometerstand, kun 22.774 km.
Direktørfruen kjørte bilen i ca 5 år og historien forteller hun var en god sjåfør.
Det sies at bilen faktisk ble kjørt helt til Italia av henne så hun var ikke redd for å legge ut på langtur.
Bilen ble vist på "Bilens Dag" i Sarpsborg, nesten 81 år etter at den kom til byen.
Girls go fast.....
(30.08.2010)
Forrige helg var det "snøgg-kjøyring" på Rudskogen for fartsgale jenter.Bilklubben Girls Go Fast hadde leid banen og det var i utgangspunktet kun damer som skulle kunne kjøre.
Dessverre så var det nok litt for få jenter til å kunne forsvare utgiftene til baneleie, så derfor var det nok en og annen oppgira gutt som fikk lov til å kjøre med bilen sin også.
"Hege" stod det på registreringsnummeret på denne Vingebilen.
De første utgavene av Ford Sierra RS Cosworth var alle sammen bygget på combi-utgaven og alle disse hadde slik stor bakvinge, -derav navnet "vingebil".
Sierra Cosworth kom på markedet i 1986 og var noe av det aller råeste man kunne kjøpe på 4 hjul til en nogenlunde vettig pris på den tiden.
I dag blir "vingebilene" ofte sett på som de mest ettertraktede utgavene av Sierra Cosworth.
Denne var fryktelig fin, og hadde nok litt mer enn de 204 hk'ene som var standard da den var ny.
Tommeliten......
(30.08.2010)
Det er rart det der når man kjører små biler hvor STORE enkelte ting synes være. Men, jeg trøster meg med at det er nok bare innbildning, for bilen er da ikke SÅ liten.....Dette bildet tok jeg i Sverige et sted da jeg stoppet for å slappe litt av etter mange times kjøring. Da var det godt å sette seg ned i klappstolen og strekke litt på beina.
Smarten en langtursbil?
Jovisst er den det, jeg kjørte Oslo-Stockholm-Kilpisjärvi-Troms-Oslo på 4 dager, tilsammen litt over 4000 km.
Om jeg kunne tenkt meg å gjøre det igjen?
Stol på det !!
FORD FOCUS RS500
(30.08.2010)
Bøs bil !Noe særlig mer kan vel ikke sies om nye Ford Focus RS500.
Produsert i 500 eksemplar, alle i matt svart farge og alle med nummerert plate på midtkonsollen.
Dette er bil nummer 235 og selv om jeg ikke vet prisen på den så tipper jeg at selv om det hadde vært flere eksemplarer å få tak i, så hadde det ikke kommet mange på skilter her i Norge.
380 hk og forhjulstrekk er nok også nok til å få frynsete nerver... Man må nok holde et godt grep i rattet når gassfoten presses fremover...
...da er det nok bare å sikte langt der framme og håpe det går bra...
NYE SAAB 9-5 - ENDELIG !
(30.08.2010)
Truer mørke skyer fortsatt for Saab?Jeg håper ikke det, for i dag har jeg hatt en veldig positiv opplevelse. Jeg har nemlig vært ute på en liten tur med nye Saab 9-5 som skal introduseres i Norge om en uke. Så det så !!Saaben er ny fra støtfanger til støtfanger og jeg merket at det var mange som snudde på hodene i bilene sine når jeg kjørte på E6'n. Man legger merke til denne bilen, og Saab går sine egne veier som alltid og designen er ikke lik "alle de andre" bilene-Saab har også med denne bilen klart å designe en bil som ikke er lik alle andre moderne biler. "Min" bil hadde "alt" utstyr, kjørefelt overvåkning, headup-display, DVDskjermer integrert i setene, en midtkonsoll med så mange knapper at selv Boing må bli imponerte pluss masse andre saker og ting.Dessuten holdt bilen styr på hva slags fartsgrense det var på stedet (skilt-leser) og viste det med store tall midt i speedometeret. Saab er stolte av sin fly-historie og når bilen startet kom "Saab-symbolet" (vinger med to motorer) opp i headup displayet på frontruta. Fiffig !!!Bilen virket veldig tight og fin med sportsunderstell og 18" felger - og virket hardere og mer kompakt enn feks nye Mercedes E-klasse eller BMW 5 serie. Og så har Saab gjort noe revolusjonerende med tenningsnøkkelen.....-den som alltid har stått mellom setene...Denne gangen har de byttet den ut med en KNAPP !!!Fiffig !!!Kort sagt, en nyyyydelig bil...Jeg tror det er VELDIG lenge siden jeg har kjørt en så stor bil (over 5 meter lang og veier nesten 2 tonn ! ) som har vært SÅ lettkjørt. Overhodet ingen duving eller svampete følelse. Man skulle tro at bilen var på størrelse med en BMW 3 serie når man kjører den. Og legg merke til en ting på bildet over: Det er hull i skydekket over bilen.
Saab har alltid laget perfekte seter for “oss skaninaver” har jeg påstått, og de nye setene i 9-5 er i samme kategori.
Her med integrerte DVD skjermer i framsetene.
Jeg synes nye 9-5 er en rålekker bil, og Saab har heldigvis gjort litt av et hopp fra den gamle bilen. Bare så synd at denne modellen ikke er nok for å "berge"Saab.
Nåværende Saab 9-3 er jo håpløst utdatert.
Smekker bakende med lysbue over hele bakluka.
Headup-displayet var supert, og man kunne velge hva slags “bilde” man ville ha på frontruta.Det rundt "60"-tallet midt i speedometeret betyr at det er 60-sone på stedet. Det holder bilen selv kontroll på. Og som den ansvarsfulle sjåføren jeg er så ser dere at jeg holder fartsgrensa !!
Med en slik bil er det ikke noe problem å svinge inn på finere steder for å ta bilder av den.
Den nye frisørbilen???
(30.08.2010)
Neida, neppe det. Bilen var bare på feil sted til feil tidspunkt, og en Alfa 159 Crosswagon vil nok aldri bli noen frisørbil.
Det er få biler som har et så "bøst" utseende i fronten, og Alfa Romeo er har alltid hatt en særegen front med stor grill i midten noe som gjør at skiltet må stå på ene siden av fronten.
Vi kan nok fastslå at Alfa'n allerede har den fått den "Magic Touchen" som de tilbyr i frisørsalongen bak.
Mini-Mustang..
(30.08.2010)
Det er nok ingen tvil om hvor Toyota smugtittet da de satt og tegnet denne utgaven av Toyota Celica.For bilen har en del likhetstrekk med Ford Mustang fra begynnelsen av 70-tallet, bare størrelsen og ytelsen var i litt annen klasse enn Mustangen. Denne bilen som tilhører en lokal bilmann har - som en av de veldig få - blitt forskånet fra å havne i ungdomshender.Celica'n ble kjøpt ny av far til nåværende eier, og han var en forsiktig mann som da var godt opp i årene. Han hadde allerede en 1959 Volvo Amazon som han hadde hatt siden ny, - og Amazonen som nå var 18 år gammel trengte kanskje litt avløsning?Nå fikk ikke Celica'en overta rollen som bruksbil, for kanskje syntes han allikevel at Amazonen var en god bil. -Eller var det kanskje at vedkommende ikke hadde råd til å bruke den nye, flotte bilen og heller ville slite litt til på Amazonen?.I allefall så er fortsatt Amazonen i bruksstand (5 år etter at sønnen overtok begge bilene) mens Celica'en er en tilnærmert urørt bil med bare "noen og 40-tusen kilometer" på speedometeret. Det er svært sjeldent å finne en slik bil i slik stand i dag !
No blir det nok regn..............
(30.08.2010)
Bildet taler vel for seg selv???
Strøken Datsun Cherry
(30.08.2010)
Noen bedre Cherry enn denne tror jeg ikke du finner. Denne Cherry 100A’en fra 1975 har nemlig bare rullet 16.000 kilometer siden den var ny – og er helt “urørt”. Den har de felgene som ble satt på bilen i dens første leveår, original lakk, original luft i luftfilteret og nybillukta er fortsatt i god behold.
Cherry var Datsun’s første personbil med forhjulstrekk og kom på markedet i Norge i 1971 og ble raskt en bil som solgte godt. Forhjulstrekken gjorde den super på vinterføre og i motsetning til mange andre japanske biler fra den tiden, så HADDE den varmeappeat.
Dessverre så oppdaget mange (litt for sent) at de var i ferd med å miste sin egen bil da rusta herjet nådeløst i det japanske stålet. I allefall her “sørpå” hvor det saltes om vinteren, så holdbarhetsdatoen på bilene ble bestemt ut fra hvor mye de ble brukt på vinteren.
Motor og drivverk holdt som regel tre ganger så lenge som karosseriet..Denne bilen kommer fra Kongsvinger og har – siden den bare sporadisk ble brukt som somrene – ingen brune flekker eller “svenskekrom” noen steder.
Et nydelig eksemplar av en typisk 70-talls bil i 70-talls farge.
Nissan Juke, no joke.
(28.08.2010)
Med litt dårlig skjult stolthet kan jeg herved, som den første i Norge (??), presentere bilder av nye Nissan Juke på norsk jord.Bilen skal først introduseres om noen måneder og var på super-snarvisitt et par timer her i Sarpsborg i dag. Og som jeg har ventet og ventet på at den skulle komme............Nissan Juke er noe helt nytt, hele designen og konseptet er ment for å gi kundene et alternativ til de tradisjonelle småbilene i Europa.Designen, ja....Personlig så tror jeg at sommerfesten hos Nissan ble ganske fuktig, og da festen var kommet omtrent halvveis så grep en ganske så brisen designsjef mikrofonen og lurte på om det var noe stemning her.........??Alle som ikke hadde sovnet ropte "JAAAAAAAAAAAAA" - hvorpå designsjefen slo ut med armene og ropte:- "Jaaaa, nåååååå er det steming her, og nåååååå skal vi lage bil dere......." Og dermed så satte de i gang og tegne...og skåle...Og her er den; Nissan Juke - no joke.....Eller som noen sier, Nissan Juke - a joke...For, uansett hva man synes og mener så har bilen et design som vil skape debatt i mange lange tider fremover.Styggpen, nydelig, design???, et ansikt som bare en mor kan elske...., - ja debatt blir det helt sikkert for i lange tider har bilen blitt debattert i alle bilmedier allerede.
Tiden vil vise om den blir en “joke” eller “no joke” – dvs om noen tar den alvorlig. For bilen er virkelig annerledes. På fagspråket er den en kryssning mellom en SUV og en Crossover, og jeg vil kanskje tro at om den konkurrerer mot noe så må det være Skoda Yeti og kanskje Toyota Urban Cruiser, men den er allikevel så forskjellig fra disse bilene
Bilen som kanskje blir kalt for Qashqai lillebror (eller hvordan nå det navnet staves) for den er liten og kompakt. Juke er bygget på Renault Clio’s bunnplate og måler bare 4.13 meter i lenden. Derimot er den høy, hele 1.57 meter og man får en høyreist sitteposisjon bak rattet.
Interiøret ja, det gir et massivt inntrykk. Setene er store og tykke, og minner i det store og hele mye om setene i Nissan 350Z. Sort skinn med røde sytråder og røde elementer gir et sportslig inntrykk. Skinnet virker “dyrt” og lukter som skinn skal gjøre. Dashbordet er også “fett” med futuriske elementer.
Jeg har i lange tider vært litt skeptisk til hva jeg kom til å mene når jeg så bilen i virkeligheten. Bak så deler Juke’n (nesten) baklykter med sportsbilen 370Z. I virkeligheten så synes jeg at – selv om den nok trenger en del tilvenning – at den var fin…
Bakenden er svulmende, bilen har høye hofter og høy midtlinje. Fronten er også svært spesiell, det er liksom lys og lykter overalt… Hvor er “fronten” tenkte jeg flere ganger og lurte på hvilket lyspar som var hovedlysene. De i midten eller på toppen? – Også oppdaget jeg jo at den jaggumeg hadde et lys-par helt nede ved veien. - Er det tåkelysene tro?
Om mange vil finne seg tilrette i Juke’n vil tiden vise. I USA er det et voksende marked for slike biler og bilen er “heit” på andre siden av atlanteren. Mange venter i spenning på denne nyskapningen og bilen skamroses i mange medier. Det er nok neppe Skandinavia Nissan har tenkt som hovedmarked for Juke’n. 4 hjulstrekk blir kun levert til det største motoralternativet.
Juke leveres med 1.6 liters bensinmotor på 117 hk eller 1.5 dCi turbodiesel på 110 hk. Det er nok sistnevnte motor som blir storselgeren her hjemme. Bilen kommer også med en 1.6 liters turbomotor på 190 hk. Man kan velge mellom manuelt gir eller trinnløpst automatgir ( CVT ). Jeg vil tro at med 190 hk (som blir standardmotoren i USA) vil bilen være nærmest en fest å kjøre. Dette vil være den minste Crossoveren med 4hjulstrekk som selges i Norge – selv om kanskje avgiftene vil drepe dette motorvalget på denne siden av grensen. I Sverige, Tyskland og flere andre avgiftsfrie land i Europa vil nok 190 hk utgaven være bilen mange velger.
Prisen på bilen er oppgitt til å starte på 227.000,- for bensinutgaven og 231.500,- for dieselutgaven. Konseptet synes jeg er spennende, og bilen er et morsomt alternativ til de litt fantasiløse hatchbackene som dominerer markedet. Men igjen, hvor mange som kommer til å kjøpe denne bilen er ennå et åpent spørsmål for selv om designet er spennende så er bilen ikke den mest praktiske.
Bagasjerommet er relativt lite, bakseteplassen så ikke ut til å være den største – og bilen er ikke førstevalget for de som er redde for hva naboene skal synes og mene om bilen.
Joke, eh Juke skal produseres på Nissans topp moderne fabrikk i Sunderland i Storbritania, i samme fabrikk som Quashaquai, Quashka…., storebroren “Kashkai” produseres, og som selger som varmt hvetebrød i Norge og store deler av Europa. Det blir spennende å se når de første bilene kommer til Norge i oktober.
